<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
		<id>http://www.helseleksikon.no/w/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Psykose</id>
		<title>Psykose - Revisjonshistorikk</title>
		<link rel="self" type="application/atom+xml" href="http://www.helseleksikon.no/w/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Psykose"/>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="http://www.helseleksikon.no/w/index.php?title=Psykose&amp;action=history"/>
		<updated>2026-04-17T15:48:33Z</updated>
		<subtitle>Revisjonshistorikk for denne siden</subtitle>
		<generator>MediaWiki 1.30.0</generator>

	<entry>
		<id>http://www.helseleksikon.no/w/index.php?title=Psykose&amp;diff=1096&amp;oldid=prev</id>
		<title>Arne på 12. jan. 2009 kl. 21:42</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="http://www.helseleksikon.no/w/index.php?title=Psykose&amp;diff=1096&amp;oldid=prev"/>
				<updated>2009-01-12T21:42:14Z</updated>
		
		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table class=&quot;diff diff-contentalign-left&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr style=&quot;vertical-align: top;&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: white; color:black; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre revisjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: white; color:black; text-align: center;&quot;&gt;Revisjonen fra 12. jan. 2009 kl. 21:42&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot; id=&quot;mw-diff-left-l1&quot; &gt;Linje 1:&lt;/td&gt;
&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot;&gt;Linje 1:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class='diff-marker'&gt;&amp;#160;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;&amp;lt;div class=&amp;quot;ingress&amp;quot;&amp;gt;Psykose beskriver en form for psykisk lidelse preget av tanker eller forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten, iblant også hallusinasjoner. Ved psykose er man selv gjerne ikke klar over at vrangforestillingene ikke representerer virkeligheten.&amp;lt;/div&amp;gt;&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class='diff-marker'&gt;&amp;#160;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;&amp;lt;div class=&amp;quot;ingress&amp;quot;&amp;gt;Psykose beskriver en form for psykisk lidelse preget av tanker eller forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten, iblant også hallusinasjoner. Ved psykose er man selv gjerne ikke klar over at vrangforestillingene ikke representerer virkeligheten.&amp;lt;/div&amp;gt;&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class='diff-marker'&gt;&amp;#160;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class='diff-marker'&gt;&amp;#160;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class='diff-marker'&gt;−&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Man skiller gjerne psykoser fra nevroser og personlighetsforstyrrelser. [[&lt;del class=&quot;diffchange diffchange-inline&quot;&gt;Nevroser&lt;/del&gt;]] er lettere psykiske plager der man selv er klar over at de plagsomme tankene ikke representerer den egentlige virkeligheten. Ved [[personlighetsforstyrrelse]]r (karakternevroser) griper de nevrotiske tankene dypt i personligheten. Man klarer likevel vanligvis å identifisere hva som er realitet og hva som er mer eller mindre &amp;quot;innbilning&amp;quot;, selv om tydelige personlighetstrekk bærer preg av å være forstyrret. Ved en ''psykose'' er man imidlertid ikke selv klar over at forestillingen bryter med virkeligheten. Slike psykotiske tanker som innebærer en realitetsbrist kalles derfor vrangforestillinger.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class='diff-marker'&gt;+&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Man skiller gjerne psykoser fra nevroser og personlighetsforstyrrelser. [[&lt;ins class=&quot;diffchange diffchange-inline&quot;&gt;Nevrose&lt;/ins&gt;]]&lt;ins class=&quot;diffchange diffchange-inline&quot;&gt;r &lt;/ins&gt;er lettere psykiske plager der man selv er klar over at de plagsomme tankene ikke representerer den egentlige virkeligheten. Ved [[personlighetsforstyrrelse]]r (karakternevroser) griper de nevrotiske tankene dypt i personligheten. Man klarer likevel vanligvis å identifisere hva som er realitet og hva som er mer eller mindre &amp;quot;innbilning&amp;quot;, selv om tydelige personlighetstrekk bærer preg av å være forstyrret. Ved en ''psykose'' er man imidlertid ikke selv klar over at forestillingen bryter med virkeligheten. Slike psykotiske tanker som innebærer en realitetsbrist kalles derfor vrangforestillinger.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class='diff-marker'&gt;&amp;#160;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class='diff-marker'&gt;&amp;#160;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class='diff-marker'&gt;&amp;#160;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Hallusinasjoner er ''sanseforstyrrelser'' som oppleves reelle, men som altså ikke er det. Man kan hallusinere med en hvilken som helst av de fem sansene, altså få synshallusinasjoner (f.eks. se noen i rommet som i virkeligheten ikke er der), hørselshallusinasjoner (for eksempel høre stemmer &amp;quot;helt klart&amp;quot; og tydelig, selv om altså disse stemmene faktisk ikke er der annet enn i ens eget hode), eller tilsvarende for lukt, smak og følesansen.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class='diff-marker'&gt;&amp;#160;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Hallusinasjoner er ''sanseforstyrrelser'' som oppleves reelle, men som altså ikke er det. Man kan hallusinere med en hvilken som helst av de fem sansene, altså få synshallusinasjoner (f.eks. se noen i rommet som i virkeligheten ikke er der), hørselshallusinasjoner (for eksempel høre stemmer &amp;quot;helt klart&amp;quot; og tydelig, selv om altså disse stemmene faktisk ikke er der annet enn i ens eget hode), eller tilsvarende for lukt, smak og følesansen.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Arne</name></author>	</entry>

	<entry>
		<id>http://www.helseleksikon.no/w/index.php?title=Psykose&amp;diff=1092&amp;oldid=prev</id>
		<title>Arne: New page: &lt;div class=&quot;ingress&quot;&gt;Psykose beskriver en form for psykisk lidelse preget av tanker eller forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten, iblant også hallusinasjoner. Ved psykose er ma...</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="http://www.helseleksikon.no/w/index.php?title=Psykose&amp;diff=1092&amp;oldid=prev"/>
				<updated>2009-01-12T21:29:37Z</updated>
		
		<summary type="html">&lt;p&gt;New page: &amp;lt;div class=&amp;quot;ingress&amp;quot;&amp;gt;Psykose beskriver en form for psykisk lidelse preget av tanker eller forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten, iblant også hallusinasjoner. Ved psykose er ma...&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;&amp;lt;div class=&amp;quot;ingress&amp;quot;&amp;gt;Psykose beskriver en form for psykisk lidelse preget av tanker eller forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten, iblant også hallusinasjoner. Ved psykose er man selv gjerne ikke klar over at vrangforestillingene ikke representerer virkeligheten.&amp;lt;/div&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Man skiller gjerne psykoser fra nevroser og personlighetsforstyrrelser. [[Nevroser]] er lettere psykiske plager der man selv er klar over at de plagsomme tankene ikke representerer den egentlige virkeligheten. Ved [[personlighetsforstyrrelse]]r (karakternevroser) griper de nevrotiske tankene dypt i personligheten. Man klarer likevel vanligvis å identifisere hva som er realitet og hva som er mer eller mindre &amp;quot;innbilning&amp;quot;, selv om tydelige personlighetstrekk bærer preg av å være forstyrret. Ved en ''psykose'' er man imidlertid ikke selv klar over at forestillingen bryter med virkeligheten. Slike psykotiske tanker som innebærer en realitetsbrist kalles derfor vrangforestillinger.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hallusinasjoner er ''sanseforstyrrelser'' som oppleves reelle, men som altså ikke er det. Man kan hallusinere med en hvilken som helst av de fem sansene, altså få synshallusinasjoner (f.eks. se noen i rommet som i virkeligheten ikke er der), hørselshallusinasjoner (for eksempel høre stemmer &amp;quot;helt klart&amp;quot; og tydelig, selv om altså disse stemmene faktisk ikke er der annet enn i ens eget hode), eller tilsvarende for lukt, smak og følesansen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Psykoser kan være forbigående eller kroniske. En psykose kan være ledd i mer alvorlig psykiatrisk sykdom eller situasjonsbetinget. Det kan være skremmende å oppleve symptomer på psykose. Ofte er det da godt å nevne dette for en lege. Det er legens oppgave å plikt å ivareta en som har alvorlige symptomer på psykose, og det er derfor alltid trygt å gå til en lege med slike symptomer og bekymringer. I blant er psykosen såpass alvorlig at medisinsk behandling er helt nødvendig for å sikre pasienten eller dennes omgivelser. I noen tilfeller må observasjon og behandling for mistenkt alvorlig sinnslidelse gjennomføres mot pasientens vilje, men enhver avgjørelse om slik tvangsbehandling kan påklages.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{signatur|Arne|12.01.2009}}&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Arne</name></author>	</entry>

	</feed>