Forskjell mellom versjoner av «Forskning»
Fra Helseleksikon.no
m |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Bench-to-Bedside-Research.jpg|thumb|right|Bench to Bedside Research - tegning av Kjell Heuser]] | [[Bilde:Bench-to-Bedside-Research.jpg|thumb|right|Bench to Bedside Research - tegning av Kjell Heuser]] | ||
| − | Medisinsk kunnskap frembringes gjennom tre typer systematisk forskning | + | Medisinsk kunnskap frembringes gjennom tre typer systematisk forskning: grunnforskning, klinisk forskning og translasjonsforskning. |
{{Ramme|| | {{Ramme|| | ||
| − | ;Grunnforskning: drives av vitebegjær for hvordan hver minste del av naturen henger sammen. | + | ;Grunnforskning: drives av vitebegjær for hvordan hver minste del av naturen henger sammen - uten spesielt hensyn til at resultatene må få snarlig klinisk anvendelse. Mange viktige medisinske erkjennelser er resultat av grunnleggende oppdagelser, som først i ettertid - kanskje flere år senere - får betydning for pasienter. |
| − | ;Klinisk forskning: er pasientnær forskning. | + | ;Klinisk forskning: er pasientnær forskning - for eksempel klinisk utprøvning av legemidler med tanke på behandlingseffekt, sikkerhet og bivirkninger. |
;Translasjonsforskning: ligger i grenselandet mellom grunnforskning og klinisk forskning (illustrasjon til høyre) og kjennetegnes ved at resultatene kan få klinisk anvendelse innen et oversiktlig tidsrom, men ikke så snart som ved anvendt klinisk forskning. | ;Translasjonsforskning: ligger i grenselandet mellom grunnforskning og klinisk forskning (illustrasjon til høyre) og kjennetegnes ved at resultatene kan få klinisk anvendelse innen et oversiktlig tidsrom, men ikke så snart som ved anvendt klinisk forskning. | ||
}} | }} | ||
Revisjonen fra 10. okt. 2007 kl. 10:30
Medisinsk kunnskap frembringes gjennom tre typer systematisk forskning: grunnforskning, klinisk forskning og translasjonsforskning.
- Grunnforskning
- drives av vitebegjær for hvordan hver minste del av naturen henger sammen - uten spesielt hensyn til at resultatene må få snarlig klinisk anvendelse. Mange viktige medisinske erkjennelser er resultat av grunnleggende oppdagelser, som først i ettertid - kanskje flere år senere - får betydning for pasienter.
- Klinisk forskning
- er pasientnær forskning - for eksempel klinisk utprøvning av legemidler med tanke på behandlingseffekt, sikkerhet og bivirkninger.
- Translasjonsforskning
- ligger i grenselandet mellom grunnforskning og klinisk forskning (illustrasjon til høyre) og kjennetegnes ved at resultatene kan få klinisk anvendelse innen et oversiktlig tidsrom, men ikke så snart som ved anvendt klinisk forskning.
