Vis kilden til Bakterie

[[Bakterie]]r er encellede mikroorganismer, vanligvis noen få mikrometer  lange. De kan ha mange forskjellige former og kjennetegnes blant annet ved formen de har. For eksempel har [[stavbakterier]] form som avlange staver (f.eks. ''E. coli''), mens kokker er kulerunde (f.eks. [[streptokokker]], [[pneumokokker]] og [[stafylokokker]]). 

Bakterier finnes overalt og i alle slags miljøer. Hos mennesker er de normalt til stede hovedsakelig på kroppsoverflaten og i [[munnhulen|munnhule]]/[[svelget|svelg]]/[[tarm]]. Bakteriene som forekommer normalt på kroppen, kalles kroppens '''normalflora'''. Normalfloraen bidrar til vårt forsvar mot skadelige mikroorganismer ved å utkonkurrere potensielt sykdomsfremkallende mikrober. Dermed utgjør normalfloraen en slags ekstra barriere mot [[infeksjonssykdommer]], i tillegg til selve den fysiske barrieren som utgjøres av [[hud]]en og [[slimhinne]]ne.

[[Normalflora]]en i tarmen er også viktig for omdanning av en del [[fødeemne]]r. For eksempel har ikke vi mennesker selv noen muligheten for å danne det livsviktige [[vitamin K]] fra maten vi spiser. Det er faktisk våre [[tarmbakterier]] som produserer dette [[vitamin]]et for oss. Etter at normalfloraen i tarmen har gjort jobben for oss, tas vitaminet opp av tarmveggen, og derfra bringes det med [[blodsirkulasjon]]en til [[leveren]] der det er essensielt for produksjon av faktorer som gjør at blodet kan levre seg (koagulasjonsfaktorer). Uten vitamin K ville vi blødd ihjel. Medisinen warfarin (Marevan) hemmer dannelsen av vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorer, og en overdose med warfarin er det som gis i rottegift. Når rottene får i seg for mye av rottegiften, blør de ihjel. Uten tarmbakteriene våre ville vi også kunnet blø ihjel.

Men ikke minst ville vi fått [[tarminfeksjon]]er (med bl.a. [[diaré]] og [[oppkast]]) hvis vi ikke hadde normalfloraen av bakterier i tarmen. Hudfloraen beskytter oss mot hudinfeksjoner. Hvis normalfloraen er svekket, er det mer fritt frem for sykdomsfremkallende mikroorganismer, bl.a. bakterier og [[sopp]].

[[Antibiotika]] brukes for å behandle infeksjoner med sykdomsgivende bakterier. En utilsiktet effekt med antibiotikabehandling er at normalfloraen også rammes av slike antibiotikakurer. Det er derfor vanlig å få litt løs mage og annet mageubehag i forbindelse med antibiotikakurer. Man kan også få overvekst av bakterier som normalt ikke forekommer i tarmen (for eksempel såkalt [[klostridium]]). Man kan også bli mer disponibel for soppinfeksjon etter antibiotikabehandling, for eksempel kan man få [[trøske]] (sopp i munnhulen) eller [[candida]]-infeksjon i underlivet. Disse såkalte [[sekundære infeksjoner|sekundære infeksjonene]] er som regel beskjedne og lar seg i sin tur enkelt behandle (for eksempel med et soppmiddel), men kan i blant også være livstruende (for eksempel klostridium). Det er derfor viktig å ha et rasjonelt forhold til antibiotikabruk, slik at det anvendes når det er hensiktsmessig og nødvendig, og ikke i tide og utide.

{{signatur|Arne Westgaard|4.10.2010}}