Klamydia

Klamydia er blant de vanligste seksuelt overførbare sykdommene i Norge i dag. Klamydia fører av og til til nedsatt fruktbarhet (evne til å få barn). Sykdommen rammer spesielt unge mennesker. Symptomer Infeksjonen er ofte symptomsvak hos begge kjønn. Klamydia er kjent som en "stille" sykdom fordi omtrent tre fjerdedeler av kvinner som er infiserte og omtrent halparten av menn som er infiserte ikke har noen symptomer i det hele tatt. Klamydiainfeksjon i endetarmen kan gi utflod og smerter samt tendenser til diaré. Urinrørsbetennelse er et viktig symptom hos menn. Det vil ofte komme en klar utflod fra urinrøret. Vanlige symptomer er videre kløe/svie ved vannlating. Hos kvinner kan det føre til økt utflod fra skjeden og til svie ved vannlating. Hvis infeksjonen har symptomer, fremkommer disse mellom 1 og 3 uker etter at man er smittet. Diagnose og behandling Det finnes laboratorietester som kan diagnostisere Klamydia. Noen tester tas på urinen, andre tester krever at det tas prøver fra et sted som penis eller livmorhalsen. Klamydia kan enkelt behandles og kureres med antibiotika. Årsak og prognose Klamydia skyldes bakterien Klamydia trachomatis. Sykdommen smitter primært ved seksuell kontakt. Mødre med klamydiainfeksjon kan smitte sine barn under fødselen. Hos smittede barn kan det registreres øyebetennelse eller i mer sjeldne tilfeller lungebetennelse. Sykdommen kan enkelt behandles. Klamydia invaderer celler, først og fremst cellene i urinrøret og livmorhalsen, og formerer seg inne i cellene. Klamydia kan også ramme cellene i øynene og i endetarmen. På grunn av følgetilstandene skal Klamydia tas på alvor og behandles av lege. Hvis en klamydiainfeksjon ikke behandles, kan infeksjonen forårsake ufrivillig barnløshet senere i livet. Kvinner risikerer å få en alvorlig underlivsbetennelse, som på lengre sikt kan føre til at de ikke kan få barn. Gode råd Personer som bytter partner ofte bør eller har flyktige forhold, og særlig dersom de har hatt ubeskyttet sex, bør være ekstra nøye med å gå til lege dersom de har symptomer som kan tyde på at de har fått en seksuelt overfør sykdom. Det er fullt mulig å ha seksuelt overførbare sykdommer uten å ha plager av det. Det er derfor fornuftig å kontakte lege dersom partneren din eller tidligere partner har fått påvist en seksuelt overførbar sykdom eller har symptomer som kan tyde på at han/hun har en slik sykdom. Diskuter denne artikkelen