Beskjed legen opptatt.png





Forskjell mellom versjoner av «Lege»

Fra Helseleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk
 
(18 mellomliggende revisjoner av 12 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Lege]]: Beskyttet yrkestittel som gjelder en gruppe helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter bestemmelsene i helsepersonellovens § 3 (definisjon av "helsepersonell"), § 48 (om autorisasjon) og § 49 (om lisens).
+
<onlyinclude>'''Lege''': Beskyttet yrkestittel som gjelder en gruppe [[helsepersonell]] med autorisasjon eller lisens etter bestemmelsene i helsepersonellovens § 3 (definisjon av "helsepersonell"), § 48 (om autorisasjon) og § 49 (om lisens).</onlyinclude>
  
 
For å kunne få autorisasjon som lege må man ha norsk medisinsk embetseksamen, eller tilsvarende fra utenlandsk lærested, ha gjennomført turnustjeneste, være under 75 år og ikke være uegnet for yrket. Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon, kan etter søknad gis lisens. Rett til å kalle seg lege har også medisinstudenter med midlertidig lisens.
 
For å kunne få autorisasjon som lege må man ha norsk medisinsk embetseksamen, eller tilsvarende fra utenlandsk lærested, ha gjennomført turnustjeneste, være under 75 år og ikke være uegnet for yrket. Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon, kan etter søknad gis lisens. Rett til å kalle seg lege har også medisinstudenter med midlertidig lisens.
  
 +
== Legespesialiteter ==
 
Leger kan etter gjennomført tilleggsutdanning og andre krav få godkjenning som spesialist i et av følgende fagområder:
 
Leger kan etter gjennomført tilleggsutdanning og andre krav få godkjenning som spesialist i et av følgende fagområder:
* Allmennmedisin
+
 
* Anestesiologi
+
[[Allmennmedisin]]
* Arbeidsmedisin
+
| [[Anestesiologi]]
* Barne- og ungdomspsykiatri
+
| [[Arbeidsmedisin]]
* Barnekirurgi
+
| [[Barne- og ungdomspsykiatri]]
* Barnesykdommer
+
| [[Barnekirurgi]]
* Blodsykdommer
+
| [[Barnesykdommer]]
* Bryst- og endokrinkirurgi
+
| [[Blodsykdommer]]
* Endokrinologi
+
| [[Bryst- og endokrinkirurgi]]
* Fordøyelsessykdommer
+
| [[Endokrinologi]]
* Fysikalsk medisin og rehabilitering
+
| [[Fordøyelsessykdommer]]
* Fødselshjelp og kvinnesykdommer
+
| [[Fysikalsk medisin og rehabilitering]]
* Gastroenterologisk kirurgi
+
| [[Fødselshjelp og kvinnesykdommer]]
* Generell kirurgi
+
| [[Gastroenterologisk kirurgi]]
* Geriatri
+
| [[Generell kirurgi]]
* Hjertesykdommer
+
| [[Geriatri]]
* Hud- og veneriske sykdommer
+
| [[Hjertesykdommer]]
* Immunologi og transfusjonsmedisin
+
| [[Hud- og veneriske sykdommer]]
* Indremedisin
+
| [[Immunologi og transfusjonsmedisin]]
* Infeksjonssykdommer
+
| [[Indremedisin]]
* Karkirurgi
+
| [[Infeksjonssykdommer]]
* Kjevekirurgi og munnhulesykdommer
+
| [[Karkirurgi]]
* Klinisk farmakologi
+
| [[Kjevekirurgi og munnhulesykdommer]]
* Klinisk nevrofysiologi
+
| [[Klinisk farmakologi]]
* Lungesykdommer
+
| [[Klinisk nevrofysiologi]]
* Medisinsk biokjemi
+
| [[Lungesykdommer]]
* Medisinsk genetikk
+
| [[Medisinsk biokjemi]]
* Medisinsk mikrobiologi
+
| [[Medisinsk genetikk]]
* Nevrokirurgi
+
| [[Medisinsk mikrobiologi]]
* Nevrologi
+
| [[Nevrokirurgi]]
* Nukleærmedisin
+
| [[Nevrologi]]
* Nyresykdommer
+
| [[Nukleærmedisin]]
* Onkologi
+
| [[Nyresykdommer]]
* Ortopedisk kirurgi
+
| [[Onkologi]]
* Patologi
+
| [[Ortopedisk kirurgi]]
* Plastikkirurgi
+
| [[Patologi]]
* Psykiatri
+
| [[Plastikkirurgi]]
* Radiologi
+
| [[Psykiatri]]
* Revmatologi
+
| [[Radiologi]]
* Samfunnsmedisin
+
| [[Revmatologi]]
* Thoraxkirurgi
+
| [[Samfunnsmedisin]]
* Urologi
+
| [[Thoraxkirurgi]]
* Øre-nese-halssykdommer
+
| [[Urologi]]
* Øyesykdommer
+
| [[Øre-nese-halssykdommer]]
 +
| [[Øyesykdommer]]
  
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==

Nåværende revisjon fra 3. jan. 2009 kl. 17:36

Lege: Beskyttet yrkestittel som gjelder en gruppe helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter bestemmelsene i helsepersonellovens § 3 (definisjon av "helsepersonell"), § 48 (om autorisasjon) og § 49 (om lisens).

For å kunne få autorisasjon som lege må man ha norsk medisinsk embetseksamen, eller tilsvarende fra utenlandsk lærested, ha gjennomført turnustjeneste, være under 75 år og ikke være uegnet for yrket. Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon, kan etter søknad gis lisens. Rett til å kalle seg lege har også medisinstudenter med midlertidig lisens.

Legespesialiteter

Leger kan etter gjennomført tilleggsutdanning og andre krav få godkjenning som spesialist i et av følgende fagområder:

Allmennmedisin | Anestesiologi | Arbeidsmedisin | Barne- og ungdomspsykiatri | Barnekirurgi | Barnesykdommer | Blodsykdommer | Bryst- og endokrinkirurgi | Endokrinologi | Fordøyelsessykdommer | Fysikalsk medisin og rehabilitering | Fødselshjelp og kvinnesykdommer | Gastroenterologisk kirurgi | Generell kirurgi | Geriatri | Hjertesykdommer | Hud- og veneriske sykdommer | Immunologi og transfusjonsmedisin | Indremedisin | Infeksjonssykdommer | Karkirurgi | Kjevekirurgi og munnhulesykdommer | Klinisk farmakologi | Klinisk nevrofysiologi | Lungesykdommer | Medisinsk biokjemi | Medisinsk genetikk | Medisinsk mikrobiologi | Nevrokirurgi | Nevrologi | Nukleærmedisin | Nyresykdommer | Onkologi | Ortopedisk kirurgi | Patologi | Plastikkirurgi | Psykiatri | Radiologi | Revmatologi | Samfunnsmedisin | Thoraxkirurgi | Urologi | Øre-nese-halssykdommer | Øyesykdommer

Eksterne lenker

Statens Autorisasjonskontor For Helsepersonell (SAFH):

Lovdata:

Legeforeningen: