Forskjell mellom versjoner av «Psykose»
(New page: <div class="ingress">Psykose beskriver en form for psykisk lidelse preget av tanker eller forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten, iblant også hallusinasjoner. Ved psykose er ma...) |
m |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<div class="ingress">Psykose beskriver en form for psykisk lidelse preget av tanker eller forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten, iblant også hallusinasjoner. Ved psykose er man selv gjerne ikke klar over at vrangforestillingene ikke representerer virkeligheten.</div> | <div class="ingress">Psykose beskriver en form for psykisk lidelse preget av tanker eller forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten, iblant også hallusinasjoner. Ved psykose er man selv gjerne ikke klar over at vrangforestillingene ikke representerer virkeligheten.</div> | ||
| − | Man skiller gjerne psykoser fra nevroser og personlighetsforstyrrelser. [[ | + | Man skiller gjerne psykoser fra nevroser og personlighetsforstyrrelser. [[Nevrose]]r er lettere psykiske plager der man selv er klar over at de plagsomme tankene ikke representerer den egentlige virkeligheten. Ved [[personlighetsforstyrrelse]]r (karakternevroser) griper de nevrotiske tankene dypt i personligheten. Man klarer likevel vanligvis å identifisere hva som er realitet og hva som er mer eller mindre "innbilning", selv om tydelige personlighetstrekk bærer preg av å være forstyrret. Ved en ''psykose'' er man imidlertid ikke selv klar over at forestillingen bryter med virkeligheten. Slike psykotiske tanker som innebærer en realitetsbrist kalles derfor vrangforestillinger. |
Hallusinasjoner er ''sanseforstyrrelser'' som oppleves reelle, men som altså ikke er det. Man kan hallusinere med en hvilken som helst av de fem sansene, altså få synshallusinasjoner (f.eks. se noen i rommet som i virkeligheten ikke er der), hørselshallusinasjoner (for eksempel høre stemmer "helt klart" og tydelig, selv om altså disse stemmene faktisk ikke er der annet enn i ens eget hode), eller tilsvarende for lukt, smak og følesansen. | Hallusinasjoner er ''sanseforstyrrelser'' som oppleves reelle, men som altså ikke er det. Man kan hallusinere med en hvilken som helst av de fem sansene, altså få synshallusinasjoner (f.eks. se noen i rommet som i virkeligheten ikke er der), hørselshallusinasjoner (for eksempel høre stemmer "helt klart" og tydelig, selv om altså disse stemmene faktisk ikke er der annet enn i ens eget hode), eller tilsvarende for lukt, smak og følesansen. | ||
Nåværende revisjon fra 12. jan. 2009 kl. 17:42
Man skiller gjerne psykoser fra nevroser og personlighetsforstyrrelser. Nevroser er lettere psykiske plager der man selv er klar over at de plagsomme tankene ikke representerer den egentlige virkeligheten. Ved personlighetsforstyrrelser (karakternevroser) griper de nevrotiske tankene dypt i personligheten. Man klarer likevel vanligvis å identifisere hva som er realitet og hva som er mer eller mindre "innbilning", selv om tydelige personlighetstrekk bærer preg av å være forstyrret. Ved en psykose er man imidlertid ikke selv klar over at forestillingen bryter med virkeligheten. Slike psykotiske tanker som innebærer en realitetsbrist kalles derfor vrangforestillinger.
Hallusinasjoner er sanseforstyrrelser som oppleves reelle, men som altså ikke er det. Man kan hallusinere med en hvilken som helst av de fem sansene, altså få synshallusinasjoner (f.eks. se noen i rommet som i virkeligheten ikke er der), hørselshallusinasjoner (for eksempel høre stemmer "helt klart" og tydelig, selv om altså disse stemmene faktisk ikke er der annet enn i ens eget hode), eller tilsvarende for lukt, smak og følesansen.
Psykoser kan være forbigående eller kroniske. En psykose kan være ledd i mer alvorlig psykiatrisk sykdom eller situasjonsbetinget. Det kan være skremmende å oppleve symptomer på psykose. Ofte er det da godt å nevne dette for en lege. Det er legens oppgave å plikt å ivareta en som har alvorlige symptomer på psykose, og det er derfor alltid trygt å gå til en lege med slike symptomer og bekymringer. I blant er psykosen såpass alvorlig at medisinsk behandling er helt nødvendig for å sikre pasienten eller dennes omgivelser. I noen tilfeller må observasjon og behandling for mistenkt alvorlig sinnslidelse gjennomføres mot pasientens vilje, men enhver avgjørelse om slik tvangsbehandling kan påklages.
Sist revidert av Arne, 12.01.2009. Sist endret 12.01 2009, se historikk.
Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.