Forskjell mellom versjoner av «Blodtype»
m |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Blodet er en av kroppens viktige bestanddeler. Blod inndeles i blodtyper avhengig av egenskaper på overflaten til de røde blodcellene. Det mest kjente blodtypesystemet heter AB0-systemet. I dette systemet finnes det fire hovedblodtyper, der den vanligste er type A og den nest vanligste er blodtype 0 (null). | + | Blodet er en av kroppens viktige bestanddeler. Blod inndeles i blodtyper avhengig av egenskaper på overflaten til de røde blodcellene. Det mest kjente blodtypesystemet heter AB0-systemet. I dette systemet finnes det fire hovedblodtyper, der den vanligste er type A og den nest vanligste er blodtype 0 (null). Noe sjeldnere er blodtypene B og AB. Hvis man har behov for blodoverføring fra en annen person, er det viktig at blodtypene er forlikelige slik at det ikke oppstår immunreaksjoner mellom de to ulike blodtypene. |
| + | |||
| + | |||
| + | {{hl_horisontal}} | ||
| + | |||
== Blodoverføringer == | == Blodoverføringer == | ||
| − | Alle utvikler fra spedbarnsalderen av antistoffer mot den blodtypen man ikke selv har, og derfor kan man ikke få blodoverføring fra personer som har en blodtype man selv har antistoffer mot. I utgangspunktet kan man alltid motta blod fra andre med samme blodtype. Personer med blodtypen 0 kan gi blod til personer med alle andre blodtyper i AB0-systemet, men selv ikke motta blod fra andre enn | + | Alle utvikler fra spedbarnsalderen av antistoffer mot den blodtypen man ikke selv har, og derfor kan man ikke få blodoverføring fra personer som har en blodtype man selv har antistoffer mot. I utgangspunktet kan man alltid motta blod fra andre med samme blodtype. Personer med blodtypen 0 kan gi blod til personer med alle andre blodtyper i AB0-systemet, men selv ikke motta blod fra andre enn dem med blodtype 0. Personer med blodtype A eller B kan i tillegg til å motta blod fra andre med samme blodtype også motta blod fra personer med blodtype 0. Personer med blodtype AB kan motta blod fra alle andre uansett blodtype i AB0-systemet. |
=== Hvilken blodtype har jeg === | === Hvilken blodtype har jeg === | ||
| Linje 10: | Linje 14: | ||
=== AB0-systemet og arv === | === AB0-systemet og arv === | ||
| − | + | Blodtypene A eller B innebærer at én bestemt type sukkermolekyler (enten A eller B) er uttrykt på overflaten av de røde blodcellene. Blodtypen nedarves fra foreldrene, og man arver ett gen av enten A, B eller 0 fra hver av foreldrene. Både kombinasjonen AA og A0 innebærer at man har blodtype A. Tilsvarende er kombinasjonene BB og B0 i begge tilfeller blodtype B. Arver man A fra den ene og B fra den andre av foreldrene får man blodtypen AB, mens blodtype 0 følger av at man har arvet genet for type 0 fra begge foreldrene (og har da ingen av disse sukkermolekylene uttrykt på celleoverflaten). | |
== Andre blodtypesystemer == | == Andre blodtypesystemer == | ||
| − | I tillegg til AB0-systemet fins andre blodtypeinndelinger, blant annet Rhesus, Kell, Lewis, Duffy, og Kidd. Ved siden av AB0-systemet er Rhesus-systemet det som har størst klinisk betydning. Omtrent 85 % av befolkningen har blodtypen Rhesus+, mens 15 % har Rhesus-. | + | I tillegg til AB0-systemet fins andre blodtypeinndelinger, blant annet Rhesus, Kell, Lewis, Duffy, og Kidd. Ved siden av AB0-systemet er imidlertid Rhesus-systemet det som har størst klinisk betydning. Omtrent 85 % av befolkningen har blodtypen Rhesus+, mens 15 % har Rhesus-. |
Rhesus-blodtyping har størst klinisk betydning for gravide og inngår derfor rutinemessig i svangerskapsomsorgen. Kvinner som er Rhesus- kan utvikle antistoffer mot fosterets blod dersom dette er av typen Rhesus+. | Rhesus-blodtyping har størst klinisk betydning for gravide og inngår derfor rutinemessig i svangerskapsomsorgen. Kvinner som er Rhesus- kan utvikle antistoffer mot fosterets blod dersom dette er av typen Rhesus+. | ||
== Å gi blod == | == Å gi blod == | ||
| − | Det er i Norge som i mange andre land et stort behov for givere av blod. I Norge er [[Blodbank|blodbankene]] tilknyttet [[Sykehus|sykehusene]]. I noen tilfeller er det et aktivt samarbeid med Røde Kors. | + | Det er i Norge som i mange andre land et stort behov for givere av blod. I Norge er [[Blodbank|blodbankene]] tilknyttet [[Sykehus|sykehusene]]. I noen tilfeller er det et aktivt samarbeid med Røde Kors. Det er i regelen helt ufarlig å gi blod, og de fleste opplever det dertil som veldig positivt å kunne gi blod! |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Revisjonen fra 3. sep. 2007 kl. 06:29
Blodet er en av kroppens viktige bestanddeler. Blod inndeles i blodtyper avhengig av egenskaper på overflaten til de røde blodcellene. Det mest kjente blodtypesystemet heter AB0-systemet. I dette systemet finnes det fire hovedblodtyper, der den vanligste er type A og den nest vanligste er blodtype 0 (null). Noe sjeldnere er blodtypene B og AB. Hvis man har behov for blodoverføring fra en annen person, er det viktig at blodtypene er forlikelige slik at det ikke oppstår immunreaksjoner mellom de to ulike blodtypene.
<adsense>
google_ad_client = "pub-6855084463273781";
google_ad_width = 728;
google_ad_height = 15;
google_ad_format = "728x15_0ads_al_s";
//2007-03-14: hl_horisontal
google_ad_channel = "9704846502";
google_color_border = "FFFFFF";
google_color_bg = "E6E6E6";
google_color_link = "9D1961";
google_color_text = "000000";
google_color_url = "008000";
</adsense>
Innhold
Blodoverføringer
Alle utvikler fra spedbarnsalderen av antistoffer mot den blodtypen man ikke selv har, og derfor kan man ikke få blodoverføring fra personer som har en blodtype man selv har antistoffer mot. I utgangspunktet kan man alltid motta blod fra andre med samme blodtype. Personer med blodtypen 0 kan gi blod til personer med alle andre blodtyper i AB0-systemet, men selv ikke motta blod fra andre enn dem med blodtype 0. Personer med blodtype A eller B kan i tillegg til å motta blod fra andre med samme blodtype også motta blod fra personer med blodtype 0. Personer med blodtype AB kan motta blod fra alle andre uansett blodtype i AB0-systemet.
Hvilken blodtype har jeg
I Norge har ca. 49 % av befolkningen blodtype A, mens 39 % har blodtype 0. Litt sjeldnere er blodtype B, som forekommer hos 8 % av befolkningen, mens bare 4 % har blodtype AB. Din egen blodtype kan du enkelt få fastslått på ditt lokale legekontor eller helsesenter.
AB0-systemet og arv
Blodtypene A eller B innebærer at én bestemt type sukkermolekyler (enten A eller B) er uttrykt på overflaten av de røde blodcellene. Blodtypen nedarves fra foreldrene, og man arver ett gen av enten A, B eller 0 fra hver av foreldrene. Både kombinasjonen AA og A0 innebærer at man har blodtype A. Tilsvarende er kombinasjonene BB og B0 i begge tilfeller blodtype B. Arver man A fra den ene og B fra den andre av foreldrene får man blodtypen AB, mens blodtype 0 følger av at man har arvet genet for type 0 fra begge foreldrene (og har da ingen av disse sukkermolekylene uttrykt på celleoverflaten).
Andre blodtypesystemer
I tillegg til AB0-systemet fins andre blodtypeinndelinger, blant annet Rhesus, Kell, Lewis, Duffy, og Kidd. Ved siden av AB0-systemet er imidlertid Rhesus-systemet det som har størst klinisk betydning. Omtrent 85 % av befolkningen har blodtypen Rhesus+, mens 15 % har Rhesus-.
Rhesus-blodtyping har størst klinisk betydning for gravide og inngår derfor rutinemessig i svangerskapsomsorgen. Kvinner som er Rhesus- kan utvikle antistoffer mot fosterets blod dersom dette er av typen Rhesus+.
Å gi blod
Det er i Norge som i mange andre land et stort behov for givere av blod. I Norge er blodbankene tilknyttet sykehusene. I noen tilfeller er det et aktivt samarbeid med Røde Kors. Det er i regelen helt ufarlig å gi blod, og de fleste opplever det dertil som veldig positivt å kunne gi blod!
