Forskjell mellom versjoner av «Smerter i halebenet»
(lagt til signatur fra mal) |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | (smerter i | + | <div class="ingress">Smerter i og rundt [[halebenet]] (latin: os coccygis eller [[halebenet|coccyx]]) kan forårsakes av en [[Halebensbrudd|skade]], oppstå etter graviditet eller skyldes en rekke andre forhold. I opptil en tredel av tilfellene kan man ikke påvise noen spesiell årsak (såkalt [[idiopatisk|idiopatisk]]e smerter). Koksygodyni er vanligere hos kvinner enn hos menn og går som regel over ubehandlet i løpet av uker eller måneder. Ved mer langtrukkent forløp anbefales konservativ behandling, eventuelt operasjon som siste utvei.</div> |
| − | Smerter i | + | ''Smerter i halebenet = coccygodynia, koksygodyni'' |
| + | == Årsaker == | ||
Vanligvis oppstår halebenssmerter etter [[Halebensbrudd|slag mot halebenet]], f.eks. ved at man faller hardt bakover mot et stolarmlene, og slike smerter går som regel over i løpet av noen dager eller uker. Noen ganger kan smertene etter slike skader vedvare i måneder eller år, eller gå over for så å komme tilbake på et senere tidspunkt. | Vanligvis oppstår halebenssmerter etter [[Halebensbrudd|slag mot halebenet]], f.eks. ved at man faller hardt bakover mot et stolarmlene, og slike smerter går som regel over i løpet av noen dager eller uker. Noen ganger kan smertene etter slike skader vedvare i måneder eller år, eller gå over for så å komme tilbake på et senere tidspunkt. | ||
| − | Ved graviditet kan halebenssmerter oppstå | + | Ved graviditet kan halebenssmerter oppstå på grunn av hormonell påvirkning på ledd og leddbånd, økt bevegelighet og generelt endrede forhold i støttevevet rundt halebenet. |
| − | Andre mulige årsaker til | + | Andre mulige årsaker til smerter i og omkring halebenet er [[piriformissyndrom]], skade av [[pudendalnerven]], repetitivt stress/trykk mot nerver (f.eks. hos syklister) eller betennelse (f.eks. som følge av økt trykk mot halebenet ved overvekt eller pga økt friksjon i underhudsvevet hos undervektige). |
== Diagnostikk == | == Diagnostikk == | ||
| − | + | Hensikten med diagnostiske tiltak ved halebenssmerter er primært å utelukke andre årsaker enn de ovenfornevnte. Bildeundersøkelse med f.eks. [[røntgenundersøkelse|røntgen]], [[CT]] og [[MR]] anbefales vanligvis ikke, heller ikke ved skader mot halebenet, siden f.eks. påvisning av [[Halebensbrudd|brudd i halebenet]] ikke vil ha behandlingsmessige konsekvenser. | |
== Behandling == | == Behandling == | ||
| − | Vanlige [[smertestillende medikamenter]] (latin: [[analgetika]]) kan benyttes, og | + | Først og fremst bør man unngå aktiviteter og sittestillinger som innebærer vedvarende belastning på det ømme punktet, f.eks. ved å bytte stol eller sykkelsete eller tilpasse et sitteunderlag slik at det ømme punktet avlastes (skjær f.eks. ut et hull for halebenet i vanlig skumplast). Vanlige [[smertestillende medikamenter]] (latin: [[analgetika]]) kan benyttes, og det er også en rekke andre konservative behandlingsformer som kan forsøkes (f.eks. massasje/manipulasjon, akupunktur eller injeksjoner med lokalbedøvelse og/eller kortison). [[Operasjon]] (f.eks. fjerning av halebenet) blir vanligvis frarådet (lite effekt, risiko for infeksjon, arrdannelse og smerter), men kan forsøkes som en siste utvei dersom smerter vedvarer til tross for optimal [[konservativ behandling]]. |
== Faresignaler == | == Faresignaler == | ||
| − | Man bør kontakte lege dersom man [[urinretensjon|ikke får latt vannet]] eller får problemer med avføringen, eller hvis det oppstår [[cauda equina-syndrom|følelsestap rundt endetarmsåpningen]]. | + | Man bør kontakte lege dersom man [[urinretensjon|ikke får latt vannet]] eller får problemer med avføringen, eller hvis det oppstår [[cauda equina-syndrom|følelsestap rundt endetarmsåpningen]]. Ved skader etter slag mot halebenet er det vanligvis ikke nødvendig å kontakte lege, med mindre skademekanismen er betydelig eller man f.eks. har benskjørhet, slik at det kan ha oppstått skader andre steder i tillegg til halebenet (f.eks. bekkenet eller korsryggen). Er man i tvil, eller om man føler seg syk på annen måte enn at man "bare" har vondt i halebenet, bør man uansett kontakte lege. |
| − | |||
| − | + | {{signatur|Arne|6. august 2007}} | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | {{ | ||
Nåværende revisjon fra 16. aug. 2008 kl. 06:06
Smerter i halebenet = coccygodynia, koksygodyni
Årsaker
Vanligvis oppstår halebenssmerter etter slag mot halebenet, f.eks. ved at man faller hardt bakover mot et stolarmlene, og slike smerter går som regel over i løpet av noen dager eller uker. Noen ganger kan smertene etter slike skader vedvare i måneder eller år, eller gå over for så å komme tilbake på et senere tidspunkt.
Ved graviditet kan halebenssmerter oppstå på grunn av hormonell påvirkning på ledd og leddbånd, økt bevegelighet og generelt endrede forhold i støttevevet rundt halebenet.
Andre mulige årsaker til smerter i og omkring halebenet er piriformissyndrom, skade av pudendalnerven, repetitivt stress/trykk mot nerver (f.eks. hos syklister) eller betennelse (f.eks. som følge av økt trykk mot halebenet ved overvekt eller pga økt friksjon i underhudsvevet hos undervektige).
Diagnostikk
Hensikten med diagnostiske tiltak ved halebenssmerter er primært å utelukke andre årsaker enn de ovenfornevnte. Bildeundersøkelse med f.eks. røntgen, CT og MR anbefales vanligvis ikke, heller ikke ved skader mot halebenet, siden f.eks. påvisning av brudd i halebenet ikke vil ha behandlingsmessige konsekvenser.
Behandling
Først og fremst bør man unngå aktiviteter og sittestillinger som innebærer vedvarende belastning på det ømme punktet, f.eks. ved å bytte stol eller sykkelsete eller tilpasse et sitteunderlag slik at det ømme punktet avlastes (skjær f.eks. ut et hull for halebenet i vanlig skumplast). Vanlige smertestillende medikamenter (latin: analgetika) kan benyttes, og det er også en rekke andre konservative behandlingsformer som kan forsøkes (f.eks. massasje/manipulasjon, akupunktur eller injeksjoner med lokalbedøvelse og/eller kortison). Operasjon (f.eks. fjerning av halebenet) blir vanligvis frarådet (lite effekt, risiko for infeksjon, arrdannelse og smerter), men kan forsøkes som en siste utvei dersom smerter vedvarer til tross for optimal konservativ behandling.
Faresignaler
Man bør kontakte lege dersom man ikke får latt vannet eller får problemer med avføringen, eller hvis det oppstår følelsestap rundt endetarmsåpningen. Ved skader etter slag mot halebenet er det vanligvis ikke nødvendig å kontakte lege, med mindre skademekanismen er betydelig eller man f.eks. har benskjørhet, slik at det kan ha oppstått skader andre steder i tillegg til halebenet (f.eks. bekkenet eller korsryggen). Er man i tvil, eller om man føler seg syk på annen måte enn at man "bare" har vondt i halebenet, bør man uansett kontakte lege.
Sist revidert av Arne, 6. august 2007. Sist endret 16.08 2008, se historikk.
Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.