Forskjell mellom versjoner av «Forskning»
Fra Helseleksikon.no
m |
(lagt til referanse til BMJ-artikkel og rettet opp <references/>-tag (Arne)) |
||
| (13 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | <div class="ingress">Medisinsk kunnskap frembringes gjennom tre typer systematisk forskning: grunnforskning, klinisk forskning og translasjonsforskning.</div> | ||
| + | |||
[[Bilde:Bench-to-Bedside-Research.jpg|thumb|right|Bench to Bedside Research - tegning av Kjell Heuser]] | [[Bilde:Bench-to-Bedside-Research.jpg|thumb|right|Bench to Bedside Research - tegning av Kjell Heuser]] | ||
| − | + | ||
| + | ;Grunnforskning: drives av vitebegjær for hvordan hver minste del av naturen henger sammen - uten spesielt hensyn til at resultatene må få snarlig klinisk anvendelse. Mange viktige medisinske erkjennelser er resultat av grunnleggende oppdagelser, som først i ettertid - kanskje flere år senere - får betydning for pasienter. | ||
| + | |||
| + | ;Klinisk forskning: er pasientnær forskning - for eksempel klinisk utprøvning av legemidler med tanke på behandlingseffekt, sikkerhet og bivirkninger. | ||
| + | |||
| + | ;Translasjonsforskning: forbinder grunnforskning og klinisk forskning ("bench to bedside", illustrasjon til høyre)<ref>[http://dx.doi.org/10.1136/bmj.a863 Translational research. BMJ 2008;337:a863]</ref><ref>[http://www.tannlegetidende.no/dntt/pdf2005/P05-10-586-8.pdf Translasjonsforskning. Nor Tannlegeforen Tid 2005;115:586–8.]</ref>. Kombinasjonen av klinisk forskning og grunnforskning gir mulighet til å prøve ut hypoteser fra laboratorieforsøk overfor pasienter, samtidig som observasjoner gjort på pasienter også kan testes ut i laboratoriemodeller. Translasjonsforskning kjennetegnes ved at forskningsresultatene ofte kan få klinisk anvendelse innen et oversiktlig tidsrom. | ||
| + | |||
| + | ==Referanser== | ||
| + | <References /> | ||
| + | |||
| + | {{signatur|Arne|16. august 2008}} | ||
| + | __NOTOC____NOEDITSECTION__ | ||
Nåværende revisjon fra 29. aug. 2008 kl. 06:59
Medisinsk kunnskap frembringes gjennom tre typer systematisk forskning: grunnforskning, klinisk forskning og translasjonsforskning.
- Grunnforskning
- drives av vitebegjær for hvordan hver minste del av naturen henger sammen - uten spesielt hensyn til at resultatene må få snarlig klinisk anvendelse. Mange viktige medisinske erkjennelser er resultat av grunnleggende oppdagelser, som først i ettertid - kanskje flere år senere - får betydning for pasienter.
- Klinisk forskning
- er pasientnær forskning - for eksempel klinisk utprøvning av legemidler med tanke på behandlingseffekt, sikkerhet og bivirkninger.
- Translasjonsforskning
- forbinder grunnforskning og klinisk forskning ("bench to bedside", illustrasjon til høyre)[1][2]. Kombinasjonen av klinisk forskning og grunnforskning gir mulighet til å prøve ut hypoteser fra laboratorieforsøk overfor pasienter, samtidig som observasjoner gjort på pasienter også kan testes ut i laboratoriemodeller. Translasjonsforskning kjennetegnes ved at forskningsresultatene ofte kan få klinisk anvendelse innen et oversiktlig tidsrom.
Referanser
- ↑ Translational research. BMJ 2008;337:a863
- ↑ Translasjonsforskning. Nor Tannlegeforen Tid 2005;115:586–8.
Sist revidert av Arne, 16. august 2008. Sist endret 29.08 2008, se historikk.
Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.