Forskjell mellom versjoner av «Referanseområde»
m |
m |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Referanseområdet''' representerer prøveresultatene til 95% av den ''friske'' befolkningen. Det betyr at <u>5% av den friske befolkningen har prøvesvar utenfor referanseområdet</u>, altså i ''normalområdet'' som det også kalles. Hvis man undersøker flere forhold i én enkelt blodprøve (ofte undersøkes 10-20 forskjellige parametre i en enkelt prøve), vil sjansen for å oppnå ''unormale'' prøveresultater øke drastisk: for eksempel er sjansen for å ha minst ett avvikende testresultat i en frisk befolkning øke fra 5% til 64% hvis man øker antallet tester fra én til tjue. Og tjue ulike tester er slet ikke uvanlig i en enkelt blodprøveanalyse. | + | '''Referanseområdet''' representerer vanligvis prøveresultatene til 95% av den ''friske'' befolkningen. Det betyr at <u>5% av den friske befolkningen har prøvesvar utenfor referanseområdet</u>, altså i ''normalområdet'' som det også kalles. Hvis man undersøker flere forhold i én enkelt blodprøve (ofte undersøkes 10-20 forskjellige parametre i en enkelt prøve), vil sjansen for å oppnå ''unormale'' prøveresultater øke drastisk: for eksempel er sjansen for å ha minst ett avvikende testresultat i en frisk befolkning øke fra 5% til 64% hvis man øker antallet tester fra én til tjue. Og tjue ulike tester er slet ikke uvanlig i en enkelt blodprøveanalyse. |
{{ramme||Sjansen for et avvikende blodprøvesvar hos en ''frisk person'' kan regnes ut med følgende formel,<br />der '''t''' {{=}} antall tester: | {{ramme||Sjansen for et avvikende blodprøvesvar hos en ''frisk person'' kan regnes ut med følgende formel,<br />der '''t''' {{=}} antall tester: | ||
'''Sannsynlighet''' {{=}} 1 - 0,95<sup>'''t'''</sup> | '''Sannsynlighet''' {{=}} 1 - 0,95<sup>'''t'''</sup> | ||
}} | }} | ||
Revisjonen fra 28. feb. 2010 kl. 15:31
Referanseområdet representerer vanligvis prøveresultatene til 95% av den friske befolkningen. Det betyr at 5% av den friske befolkningen har prøvesvar utenfor referanseområdet, altså i normalområdet som det også kalles. Hvis man undersøker flere forhold i én enkelt blodprøve (ofte undersøkes 10-20 forskjellige parametre i en enkelt prøve), vil sjansen for å oppnå unormale prøveresultater øke drastisk: for eksempel er sjansen for å ha minst ett avvikende testresultat i en frisk befolkning øke fra 5% til 64% hvis man øker antallet tester fra én til tjue. Og tjue ulike tester er slet ikke uvanlig i en enkelt blodprøveanalyse.
Sjansen for et avvikende blodprøvesvar hos en frisk person kan regnes ut med følgende formel,
der t = antall tester:
Sannsynlighet = 1 - 0,95t
