Blodtype

Blodet er en av kroppens viktige bestanddeler. Blod inndeles i blodtyper avhengig av egenskaper på overflaten til de røde blodcellene. Det mest kjente blodtypesystemet heter AB0-systemet. I dette systemet finnes det fire hovedblodtyper, der den vanligste er type A og den nest vanligste er blodtype 0 (null). Noe sjeldnere er blodtypene B og AB. Hvis man har behov for blodoverføring fra en annen person, er det viktig at blodtypene er forlikelige slik at det ikke oppstår immunreaksjoner mellom de to ulike blodtypene.

<adsense> google_ad_client = "pub-6855084463273781"; google_ad_width = 728; google_ad_height = 15; google_ad_format = "728x15_0ads_al_s"; //2007-03-14: hl_horisontal google_ad_channel = "9704846502"; google_color_border = "FFFFFF"; google_color_bg = "E6E6E6"; google_color_link = "9D1961"; google_color_text = "000000"; google_color_url = "008000"; </adsense>

Blodoverføringer

Alle utvikler i spedbarnsalderen antistoffer mot den blodtypen man ikke selv har, og derfor kan man ikke få blodoverføring fra personer som har en blodtype man selv har antistoffer mot. I utgangspunktet kan man alltid motta blod fra andre med samme blodtype. Personer med blodtypen 0 kan gi blod til personer med alle andre blodtyper i AB0-systemet, men selv ikke motta blod fra andre enn dem med blodtype 0. Personer med blodtype A eller B kan i tillegg til å motta blod fra andre med samme blodtype også motta blod fra personer med blodtype 0. Personer med blodtype AB kan motta blod fra alle andre uansett blodtype i AB0-systemet.

Hvilken blodtype har jeg

I Norge har ca. 49 % av befolkningen blodtype A, mens 39 % har blodtype 0. Litt sjeldnere er blodtype B, som forekommer hos 8 % av befolkningen, mens bare 4 % har blodtype AB. Din egen blodtype kan du enkelt få fastslått på ditt lokale legekontor eller helsesenter.

AB0-systemet og arv

Blodtypene A eller B innebærer at én bestemt type sukkermolekyler (enten A eller B) er uttrykt på overflaten av de røde blodcellene. Blodtypen nedarves fra foreldrene, og man arver ett gen av enten A, B eller 0 fra hver av foreldrene. Både kombinasjonen AA og A0 innebærer at man har blodtype A. Tilsvarende er kombinasjonene BB og B0 i begge tilfeller blodtype B. Arver man A fra den ene og B fra den andre av foreldrene får man blodtypen AB, mens blodtype 0 følger av at man har arvet genet for type 0 fra begge foreldrene (og har da ingen av disse sukkermolekylene uttrykt på celleoverflaten).

Andre blodtypesystemer

I tillegg til AB0-systemet fins andre blodtypeinndelinger, blant annet Rhesus, Kell, Lewis, Duffy, og Kidd. Ved siden av AB0-systemet er imidlertid Rhesus-systemet det som har størst klinisk betydning. Omtrent 85 % av befolkningen har blodtypen Rhesus+, mens 15 % har Rhesus-.

Rhesus-blodtyping har størst klinisk betydning for gravide og inngår derfor rutinemessig i svangerskapsomsorgen. Kvinner som er Rhesus- kan utvikle antistoffer mot fosterets blod dersom dette er av typen Rhesus+.

Å gi blod

Det er i Norge som i mange andre land et stort behov for givere av blod. I Norge er blodbankene tilknyttet sykehusene. I noen tilfeller er det et aktivt samarbeid med Røde Kors. Det er i regelen helt ufarlig å gi blod, og de fleste opplever det dertil som veldig positivt å kunne gi blod!