Åpne hovedmenyen

Helseleksikon.no β

Urinveisinfeksjon

Revisjon per 4. des. 2008 kl. 17:24 av Arne (diskusjon | bidrag)

Urinveisinfeksjon (UVI): infeksjon i urinveiene.

Urinveisinfeksjoner behandles vanligvis med antibiotika. Man stiller diagnosen på bakgrunn av typiske symptomer, undersøkelse med urin-stix og eventuelt mikroskopi. Urinen er vanligvis fri for bakterier, men ved urinveisinfeksjon finner man patogene mikrober i urinveiene.

Resistensbestemmelse

Ofte tas bakteriologisk prøve fra urinen for å dyrke bakteriene og resistensbestemme med tanke på å kunne målrette behandlingen med det mest virksomme medikamentet. Man starter gjerne behandlingen før svaret på denne prøven foreligger, men hvis man ikke blir bedre av den oppstartede behandlingen, kan man i neste omgang styre behandlingen etter mikrobens følsomhet for antibiotika.

Forebygging av urinveisinfeksjoner

En rekke enkle tiltak forebygger urinveisinfeksjoner:

  • drikke rikelig, gjerne sure drikker
  • kvinner: tørke seg nedentil forfra og bakover, ikke motsatt
  • late vannet etter samleie

Ved hyppige urinveisinfeksjoner til tross for at man følger de nevnte tiltakene, kan man forsøke regelmessig inntak av tranebærskapsler. Dette er også vist å kunne forebygge urinveisinfeksjoner. I noen tilfeller kan legen også forskrive antibiotika forebyggende mot urinveisinfeksjoner, enten som en fast daglig dose eller som engangsdosering etter hvert samleie.

Nedre urinveisinfeksjon

Ved infeksjon i nedre urinveier, dvs urinblære eller urinrør (urethra), har man typisk et eller flere av følgende symptomer:

  • svie ved vannlating
  • hyppig vannlatingstrang
  • små mengder urin hver gang (til tross for hyppig vannlating)
  • illeluktende, grumsete urin

Øvre urinveisinfeksjon=

Ved infeksjon i øvre urinveier, dvs nyre, nyrebekken eller urinleder, har man typisk (i tillegg til ovennevnte) følgende symptomer:

Henvisning til spesialist

Øvre urinveisinfeksjon er langt mer alvorlig enn nedre urinveisinfeksjon. Øvre UVI hos barn skal alltid henvises til spesialist med tanke på vurdering av mulig predisponerende årsak.