Urinveisinfeksjon

Urinveisinfeksjon: infeksjon i urinveiene, gjerne forårsaket av bakterier.

Urinveisinfeksjoner (UVI) behandles vanligvis med antibiotika. Man stiller diagnosen på bakgrunn av typiske symptomer, undersøkelse med urin-stix og eventuelt mikroskopi. Urinen er vanligvis fri for bakterier, men ved urinveisinfeksjon finner man patogene mikrober i urinveiene.

Urin kan sendes til et mikrobiologisk laboratorium for dyrkning og resistensbestemmelse for bakterien som forårsaker infeksjonen. Nedre urinveisinfeksjoner er vanligvis ukompliserte, mens øvre urinveisinfeksjoner er mer alvorlige. I blant kan det være nødvendig å henvise til spesialist.

Nedre urinveisinfeksjon

Ved infeksjon i nedre urinveier, dvs urinblære eller urinrør (urethra), har man typisk et eller flere av følgende symptomer:

• svie ved vannlating
• hyppig vannlatingstrang
• små mengder urin hver gang (til tross for hyppig vannlating)
• illeluktende, grumsete urin

Infeksjon i urinblæren kalles ofte blærekatarr.

Øvre urinveisinfeksjon

Ved infeksjon i øvre urinveier, dvs nyre, nyrebekken eller urinleder, har man typisk (i tillegg til ovennevnte) følgende symptomer:

• feber
• allmennsymptomer som slapphet, frysninger
• vondt i ryggen (svarende til nyrelosjene)

Henvisning til spesialist

Øvre urinveisinfeksjon er langt mer alvorlig enn nedre urinveisinfeksjon. Øvre UVI hos barn skal alltid henvises til spesialist med tanke på vurdering av mulig predisponerende årsak. Øvre UVI kan både hos barn og voksne være svært alvorlig og nødvendiggjøre sykehusinnleggelse og intravenøs antibiotikabehandling.

Vanligvis er nedre urinveisinfeksjon ukomplisert. Det er derfor sjelden grunn til å bli henvist til spesialist i slike tilfeller, altså hvis man ikke har feber, allmennsymptomer og/eller ryggsmerter (i nyrelosjene). Men selv ved nedre urinveisinfeksjoner kan det i visse tilfeller likevel være grunn til å henvise til spesialist, for eksempel hvis en slik infeksjon kommer i forbindelse med et nyresteinsanfall. Nedre urinveisinfeksjon kan i slike tilfeller fort gå over i øvre urinveisinfeksjon fordi urinen ikke har fritt avløp, og derfor kan mer intensiv antibiotikabehandling og eventuelt sykehusinnleggelse være aktuelt.

Dyrkning og resistensbestemmelse

Ofte tas bakteriologisk prøve fra urinen for å dyrke bakteriene og resistensbestemme med tanke på å kunne målrette behandlingen med det mest virksomme medikamentet. Man starter gjerne behandlingen før svaret på denne prøven foreligger, men hvis man ikke blir bedre av den oppstartede behandlingen, kan man i neste omgang styre behandlingen etter mikrobens følsomhet for antibiotika.

Forebygging av urinveisinfeksjoner

En rekke enkle tiltak forebygger urinveisinfeksjoner:

• drikke rikelig, gjerne sure drikker
• kvinner: tørke seg nedentil forfra og bakover, ikke motsatt
• late vannet etter samleie

Ved hyppige urinveisinfeksjoner til tross for at man følger de nevnte tiltakene, kan man forsøke regelmessig inntak av tranebærskapsler. Dette er vist å kunne forebygge urinveisinfeksjoner. I noen tilfeller kan legen også forskrive antibiotika som forebyggende behandling mot urinveisinfeksjoner, enten som en fast daglig dose eller som engangsdosering etter hvert samleie.

Infeksjon i mannlige og kvinnelige genitalia

Infeksjon i urinrøret kan også skyldes en seksuelt overførbar mikrobe, for eksempel klamydia eller gonoré. Både disse mikrobene og andre, "vanlige" urinveismikrober kan også gi infeksjon i prostata (hos menn) og eggledere (hos kvinner), se prostatitt og egglederbetennelse (salpingitt).

Referanser

Sist revidert av Arne, 12.02.2009. Sist endret 12.02 2009, se historikk.

Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.