2 122
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
På bakgrunn av det du skriver kan det tenkes at du har såkalt [[atrieflimmer]]. Du er nokså ung for å få dette, men din fars hjertesykdom kan tenkes å disponere for dette, og samlet sett kan det også tenkes at de øvrige sykdommene du nevner kan gi økt risiko for en slik tilstand, selv om de tidligere sykdommene du har vært igjennom ikke gir høy risiko for atrieflimmer hver for seg. Du kan også ha helt uskyldig hjertebank, eller du kan ha en ledningsforstyrrelse i de elektriske kretsene i hjertet. I alle tilfeller bør du kontakte din fastlege og be om å få utført en undersøkelse av hjertet for å utelukke at du har f.eks. atrieflimmer eller en annen tilstand som krever behandling.
Fordi avfyringssignalet ved atrieflimmer kommer helt ute av kontroll, blir rytmen ofte helt kaotisk og altfor rask. Det kan føre til at hjertet ikke rekker å fylle seg tilstrekkelig mellom pulsasjonene, og ved svært rask atrieflimmer kan derfor blodforsyningen til viktige organer i visse situasjoner bli utilstrekkelig. Dårlig blodflyt i forkamrene kan også gi turbulens, som i sin tur kan føre til dannelse av koagler (tromber, levret blod) som kan føres med blodstrømmen og gi blodpropp (emboli) i form av f.eks. drypp eller hjerneslag. Atrieflimmer er derfor en tilstand man gjerne forsøker å behandle. Hvis mulig, gir man et elektrisk sjokk til hjertet (elektrokonvertering) i håp om å slå ut cellene som fyrer ukontrollert slik at de cellene som normalt kontrollerer hjerterytmen (celler i den såkalte SA-knuten, spesialiserte celler i forkamrene) kan overta styringen over hjertekontraksjonene. Hvis man ikke lykkes med det, eller hvis slik behandling ikke er gjennomførbart som følge av andre, medisinske årsaker, gis det ofte medisiner for både å dempe den raske hjerterytmen og for å tynne ut blodet slik at det ikke skal koagulere så lett. ... (ikke ferdig)
[[Kategori:Ofte stilte spørsmål]]
</noinclude>