Blodtype
Blodet er en av kroppens viktige bestanddeler. Blod inndeles i blodtyper avhengig av egenskaper på overflaten til de røde blodcellene. Det mest kjente blodtypesystemet heter AB0-systemet. I dette systemet finnes det fire hovedblodtyper, der den vanligste er type A og den nest vanligste er blodtype 0 (null). De to siste er blodtypene B og AB. Hvis man har behov for blodoverføring fra en annen person, er det viktig at blodtypene er samstemte slik at det ikke oppstår immunreaksjoner mellom de to ulike blodtypene.
Innhold
Blodoverføringer
Alle utvikler fra spedbarnsalderen av antistoffer mot den blodtypen man ikke selv har, og derfor kan man ikke få blodoverføring fra personer som har en blodtype man selv har antistoffer mot. I utgangspunktet kan man alltid motta blod fra andre med samme blodtype. Personer med blodtypen 0 kan gi blod til personer med alle andre blodtyper i AB0-systemet, men selv ikke motta blod fra andre enn de med blodtype 0. Personer med blodtype A eller B kan i tillegg til å motta blod fra andre med samme blodtype også motta blod fra personer med blodtype 0, mens personer med blodtype AB kan motta blod fra alle andre uansett blodtype i AB0-systemet.
Hvilken blodtype har jeg
I Norge har ca. 49 % av befolkningen blodtype A, mens 39 % har blodtype 0. Litt sjeldnere er blodtype B, som forekommer hos 8 % av befolkningen, mens bare 4 % har blodtype AB. Din egen blodtype kan du enkelt få fastslått på ditt lokale legekontor eller helsesenter.
AB0-systemet og arv
Blodtype A innebærer altså at en bestemt type sukkermolekyler er uttrykt på overflaten av de røde blodcellene. Blodtypen nedarves fra foreldrene, og man arver ett gen av enten A, B eller 0 fra hver av foreldrene. Kombinasjonen av ett gen fra hver av foreldrene tilsier at man kan arve blodtypen AA eller A0 som begge representerer blodtype A. Tilsvarende kan man nedarve blodtypene BB eller B0 som begge representerer blodtype B, eller man kan få blodtypen AB eller 00 som blir henholdsvis blodtype AB og 0.
Andre blodtypesystemer
I tillegg til AB0-systemet fins andre blodtypeinndelinger, blant annet Rhesus, Kell, Lewis, Duffy, og Kidd. Ved siden av AB0-systemet er Rhesus-systemet det som har størst klinisk betydning. Omtrent 85 % av befolkningen har blodtypen Rhesus+, mens 15 % har Rhesus-.
Rhesus-blodtyping har størst klinisk betydning for gravide og inngår derfor rutinemessig i svangerskapsomsorgen. Kvinner som er Rhesus- kan utvikle antistoffer mot fosterets blod dersom dette er av typen Rhesus+.
Å gi blod
Det er i Norge som i mange andre land et stort behov for givere av blod. I Norge er blodbankene tilknyttet sykehusene. I noen tilfeller er det et aktivt samarbeid med Røde Kors.
<adsense>
google_ad_client = "pub-6855084463273781";
google_ad_width = 728;
google_ad_height = 15;
google_ad_format = "728x15_0ads_al_s";
//2007-03-14: hl_horisontal
google_ad_channel = "9704846502";
google_color_border = "FFFFFF";
google_color_bg = "E6E6E6";
google_color_link = "9D1961";
google_color_text = "000000";
google_color_url = "008000";
</adsense>
