Beskjed legen opptatt.png





Blodtype

Fra Helseleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk
Blodet er en av kroppens viktige bestanddeler. Blod inndeles i blodtyper avhengig av egenskaper på overflaten til de røde blodcellene.

Det mest kjente blodtypesystemet heter AB0-systemet. I dette systemet finnes det fire hovedblodtyper, der den vanligste er type A og den nest vanligste er blodtype 0 (null). Noe sjeldnere er blodtypene B og AB. Hvis man har behov for blodoverføring fra en annen person, er det viktig at blodtypene er forlikelige, slik at det ikke oppstår immunreaksjoner mellom de to ulike blodtypene.

Blodoverføringer

Blodtypene A eller B innebærer at én bestemt type sukkermolekyler (enten A eller B) er uttrykt på overflaten av de røde blodcellene. Blodtypen nedarves fra foreldrene, og man arver ett gen av enten A, B eller 0 fra hver av foreldrene. Det innebærer at man kan ha blodtype A (egentlig AA eller A0), B, AB eller 0.

Alle utvikler i spedbarnsalderen antistoffer mot den eller de av disse sukkermolekylene man ikke selv har, og derfor kan man ikke få blodoverføring fra personer som har en blodtype man selv har antistoffer mot. I motsatt fall oppstår en uforlikelighetsreaksjon, der de overførte røde blodcellene blir ødelagt.

I utgangspunktet kan man alltid overføre blod mellom personer som har samme blodtype. De som har blodtypen 0 kan gi blod til alle andre uansett blodtype, men selv bare motta blod fra personer med blodtype 0. Personer med blodtype AB kan motta blod fra alle andre, men gi blod bare til personer med blodtype AB.

Hvilken blodtype har jeg

I Norge har ca. 49 % av befolkningen blodtype A, mens 39 % har blodtype 0. Litt sjeldnere er blodtype B, som forekommer hos 8 % av befolkningen, mens bare 4 % har blodtype AB. Din egen blodtype kan du enkelt få fastslått på ditt lokale legekontor eller helsesenter.

Andre blodtypesystemer

I tillegg til AB0-systemet fins andre blodtypeinndelinger, blant annet Rhesus, Kell, Lewis, Duffy, og Kidd. Ved siden av AB0-systemet er imidlertid Rhesus-systemet det som har størst klinisk betydning. Omtrent 85 % av befolkningen har blodtypen Rhesus+, mens 15 % har Rhesus-.

Rhesus-blodtyping har størst klinisk betydning for gravide og inngår derfor rutinemessig i svangerskapsomsorgen. Kvinner som er Rhesus- kan utvikle antistoffer mot fosterets blod dersom dette er av typen Rhesus+.

Å gi blod

Det er i Norge som i mange andre land et stort behov for givere av blod. I Norge er blodbankene tilknyttet sykehusene. I noen tilfeller er det et aktivt samarbeid med Røde Kors. Det er i regelen helt ufarlig å gi blod, og de fleste opplever det dertil som veldig positivt å kunne gi blod!


Sist revidert av Arne, 16. august 2008. Sist endret 4.06 2009, se historikk.

Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.