Beskjed legen opptatt.png





Bakterie

Fra Helseleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Bakterier er encellede mikroorganismer, vanligvis noen få mikrometer lange. De kan ha mange forskjellige former og kjennetegnes blant annet ved formen de har. For eksempel har stavbakterier form som avlange staver (f.eks. E. coli), mens kokker er kulerunde (f.eks. streptokokker, pneumokokker og stafylokokker).

Bakterier finnes overalt og i alle slags miljøer. Hos mennesker er de normalt til stede hovedsakelig på kroppsoverflaten og i munnhule/svelg/tarm. Bakteriene som forekommer normalt på kroppen, kalles kroppens normalflora. Normalfloraen bidrar til vårt forsvar mot skadelige mikroorganismer ved å utkonkurrere potensielt sykdomsfremkallende mikrober. Dermed utgjør normalfloraen en slags ekstra barriere mot infeksjonssykdommer, i tillegg til selve den fysiske barrieren som utgjøres av huden og slimhinnene.

Normalfloraen i tarmen er også viktig for omdanning av en del fødeemner. For eksempel har ikke vi mennesker selv noen muligheten for å danne det livsviktige vitamin K fra maten vi spiser. Det er faktisk våre tarmbakterier som produserer dette vitaminet for oss. Etter at normalfloraen i tarmen har gjort jobben for oss, tas vitaminet opp av tarmveggen, og derfra bringes det med blodsirkulasjonen til leveren der det er essensielt for produksjon av faktorer som gjør at blodet kan levre seg (koagulasjonsfaktorer). Uten vitamin K ville vi blødd ihjel. Medisinen warfarin (Marevan) hemmer dannelsen av vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorer, og en overdose med warfarin er det som gis i rottegift. Når rottene får i seg for mye av rottegiften, blør de ihjel. Uten tarmbakteriene våre ville vi også kunnet blø ihjel.

Men ikke minst ville vi fått tarminfeksjoner (med bl.a. diaré og oppkast) hvis vi ikke hadde normalfloraen av bakterier i tarmen. Hudfloraen beskytter oss mot hudinfeksjoner. Hvis normalfloraen er svekket, er det mer fritt frem for sykdomsfremkallende mikroorganismer, bl.a. bakterier og sopp.

Antibiotika brukes for å behandle infeksjoner med sykdomsgivende bakterier. En utilsiktet effekt med antibiotikabehandling er at normalfloraen også rammes av slike antibiotikakurer. Det er derfor vanlig å få litt løs mage og annet mageubehag i forbindelse med antibiotikakurer. Man kan også få overvekst av bakterier som normalt ikke forekommer i tarmen (for eksempel såkalt klostridium). Man kan også bli mer disponibel for soppinfeksjon etter antibiotikabehandling, for eksempel kan man få trøske (sopp i munnhulen) eller candida-infeksjon i underlivet. Disse såkalte sekundære infeksjonene er som regel beskjedne og lar seg i sin tur enkelt behandle (for eksempel med et soppmiddel), men kan i blant også være livstruende (for eksempel klostridium). Det er derfor viktig å ha et rasjonelt forhold til antibiotikabruk, slik at det anvendes når det er hensiktsmessig og nødvendig, og ikke i tide og utide.


Sist revidert av Arne Westgaard, 4.10.2010. Sist endret 4.10 2010, se historikk.

Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.