Mononukleose

Mononukleose er en akutt virusinfeksjon som skyldes Epstein-Barr-virus. På folkemunne kalles sykdommen ofte "kyssesyke", fordi det gjerne er ungdom og unge voksne som rammes.

Mononukleose er en virusinfeksjon som typisk gir kraftig halsbetennelse og høy feber. Virusinfeksjonen forårsaker ofte mild leverbetennelse og forstørret milt. Mange blir også uttalt slappe, og selv om de fleste blir bra i løpet av 1-4 uker, kan noen være slappe i lang tid. Man bør unngå paracetamol, alkohol og aktiviteter som kan innebære slag mot magen (f.eks. kontaktsport) så lenge man har symptomer på mononukleose og inntil leverprøvene har normalisert seg etter gjennomgått infeksjon.

Symptomer

Det typiske sykdomsbildet er halsbetennelse, høy feber og uttalt slapphet, som kan vare i dager, uker eller måneder. Mandlene i halsen blir hovne og pussbelagte, og i tillegg er det ofte hovne lymfeknuter på utsiden av halsen og eventuelt andre steder på kroppen, f.eks. i lysken og i armhulene. De fleste får også mild leverbetennelse og forstørret milt.

Diagnose

Diagnosen stilles av lege. Hvis man har kraftig halsbetennelse, er det rimelig å utelukke at man har en bakteriell halsbetennelse, som i tilfelle gjerne behandles med penicillin. Hurtigprøver kan brukes for påvisning av mononukleose (Monospot), men verken disse hurtigprøvene eller blodprøver pleier å slå ut før det har gått en ca en uke. Det vanlige er derfor at legen stiller diagnosen på grunnlag av symptombildet og funnene ved legeundersøkelsen.

Behandling

Ved mononukleose gis symptomatisk behandling med febernedsettende medisiner som ikke inneholder paracetamol (fordi dette brytes ned av leveren). Ellers anbefales ro og hvile og deretter gradvis tilbakevending til vanlig aktivitetsnivå etter hvert som formen kommer seg.

Ikke antibiotika ved mononukleose

Siden mononukleose er en virussykdom, hjelper ikke antibiotika. Behandling med ampicillin eller amoksicillin (antibiotika som er avledet av penicillin) kan forårsake et karakteristisk utslett ca en uke etter igangsatt antibiotikabehandling, dersom pasienten viser seg å ha mononukleose.

Smitte og sykdomsforløp

Mononukleose smitter ved dråpesmitte, dvs. at virus overføres med utåndingsluften, eller som følge av hoste eller nysing. Mononukleose kan også smitte ved at man f.eks. deler drikkevannsflaske.

Inkubasjonstiden er 4-6 uker, og man kan smitte andre i opptil et år etter overstått sykdom.

Vanligvis varer symptomene i 1-4 uker, selv om det også i blant kan ta flere måneder å bli helt frisk. Noen får såkalt postviralt tretthetssyndrom. De fleste som rammes av Epstein-Barr-virusinfeksjon har imidlertid langt mindre uttalte symptomer, og mange er ikke engang klar over at de har gjennomgått mononukleose tidligere i livet. Man regner med at omtrent 90 % av alle 20-åringer har gjennomgått mononukleose. Infeksjon med Epstein-Barr-virus (EBV) gir livslang immunitet. Man kan få et lignende sykdomsbilde ved Cytomegalovirus-infeksjon senere, og det er antakelig dette som forklarer hvorfor noen tilsynelatende får kyssesyken to ganger i løpet av livet.

Forsiktighetsregler

Aktiviteter der magen kan utsettes for slag (f.eks. ballsport og annen kontaktidrett) bør unngås når man har mononukleose. Av hensyn til leveren bør man også unngå alkohol, og man bør rådføre seg med legen før man tar medisiner som omdannes i leveren.

Sist revidert av Arne, 18. august 2008. Sist endret 17.08 2008, se historikk.

Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.