Forskjell mellom versjoner av «Urinveisinfeksjon»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Urinveisinfeksjon]] ([[UVI]]): [[infeksjon]] i [[urinveiene]]. | [[Urinveisinfeksjon]] ([[UVI]]): [[infeksjon]] i [[urinveiene]]. | ||
| − | Urinveisinfeksjoner behandles vanligvis med antibiotika. Man stiller diagnosen på bakgrunn av typiske symptomer, undersøkelse med urin-stix og eventuelt mikroskopi. Urinen er vanligvis fri for bakterier, men ved urinveisinfeksjon finner man [[ | + | Urinveisinfeksjoner behandles vanligvis med antibiotika. Man stiller diagnosen på bakgrunn av typiske symptomer, undersøkelse med urin-stix og eventuelt mikroskopi. Urinen er vanligvis fri for bakterier, men ved urinveisinfeksjon finner man [[patogen]]e mikrober i urinveiene. |
| − | + | ==Resistensbestemmelse== | |
| − | Ofte tas bakteriologisk prøve fra urinen for å dyrke bakteriene og resistensbestemme med tanke på å kunne målrette behandlingen med det mest virksomme medikamentet. Man starter gjerne behandlingen før svaret på denne prøven foreligger, men hvis man ikke blir bedre av den oppstartede behandlingen, kan man i neste omgang styre behandlingen etter mikrobens følsomhet for antibiotika. | + | Ofte tas [[bakteriologisk prøve]] fra urinen for å dyrke bakteriene og [[resistensbestemmelse|resistensbestemme]] med tanke på å kunne målrette behandlingen med det mest virksomme medikamentet. Man starter gjerne behandlingen før svaret på denne prøven foreligger, men hvis man ikke blir bedre av den oppstartede behandlingen, kan man i neste omgang styre behandlingen etter mikrobens følsomhet for antibiotika. |
| − | + | ==Forebygging av urinveisinfeksjoner== | |
En rekke enkle tiltak forebygger urinveisinfeksjoner: | En rekke enkle tiltak forebygger urinveisinfeksjoner: | ||
* drikke rikelig, gjerne sure drikker | * drikke rikelig, gjerne sure drikker | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
* late vannet etter samleie | * late vannet etter samleie | ||
| − | Ved hyppige urinveisinfeksjoner til tross for at man følger de nevnte tiltakene, kan man forsøke regelmessig inntak av tranebærskapsler. Dette er | + | Ved hyppige urinveisinfeksjoner til tross for at man følger de nevnte tiltakene, kan man forsøke regelmessig inntak av tranebærskapsler. Dette er vist å kunne forebygge urinveisinfeksjoner. I noen tilfeller kan legen også forskrive antibiotika som forebyggende behandling mot urinveisinfeksjoner, enten som en fast daglig dose eller som engangsdosering etter hvert samleie. |
| − | + | ==Nedre urinveisinfeksjon== | |
Ved infeksjon i nedre urinveier, dvs urinblære eller urinrør (urethra), har man typisk et eller flere av følgende symptomer: | Ved infeksjon i nedre urinveier, dvs urinblære eller urinrør (urethra), har man typisk et eller flere av følgende symptomer: | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
* illeluktende, grumsete urin | * illeluktende, grumsete urin | ||
| − | ==Øvre urinveisinfeksjon | + | Infeksjon i urinblæren kalles ofte blærekatarr. |
| + | |||
| + | ==Infeksjon i mannlige og kvinnelige genitalia== | ||
| + | Infeksjon i urinrøret kan også skyldes en [[seksuelt overførbare sykdommer|seksuelt overførbar mikrobe]], for eksempel [[klamydia]] eller [[gonoré]]. Både disse mikrobene og andre, "vanlige" urinveismikrober kan også gi infeksjon i [[prostata]] (hos menn) og [[eggledere]] (hos kvinner), se [[prostatitt]] og [[egglederbetennelse]] (salpingitt). | ||
| + | |||
| + | ==Øvre urinveisinfeksjon== | ||
Ved infeksjon i øvre urinveier, dvs nyre, nyrebekken eller urinleder, har man typisk (i tillegg til ovennevnte) følgende symptomer: | Ved infeksjon i øvre urinveier, dvs nyre, nyrebekken eller urinleder, har man typisk (i tillegg til ovennevnte) følgende symptomer: | ||
| Linje 29: | Linje 34: | ||
* vondt i ryggen (svarende til [[nyrelosjene]]) | * vondt i ryggen (svarende til [[nyrelosjene]]) | ||
| − | + | ==Henvisning til spesialist== | |
| + | |||
| + | Øvre urinveisinfeksjon er langt mer alvorlig enn nedre urinveisinfeksjon. Øvre UVI hos barn skal alltid henvises til spesialist med tanke på vurdering av mulig predisponerende årsak. Øvre UVI kan både hos barn og voksne være svært alvorlig og nødvendiggjøre sykehusinnleggelse og [[intravenøs]] antibiotikabehandling. | ||
| − | + | Vanligvis er nedre urinveisinfeksjon ukomplisert. Det er derfor sjelden grunn til å bli henvist til spesialist i slike tilfeller, altså hvis man ikke har feber, allmennsymptomer og/eller ryggsmerter (i nyrelosjene). Men selv ved nedre urinveisinfeksjoner kan det i visse tilfeller likevel være grunn til å henvise til spesialist, for eksempel hvis en slik infeksjon kommer i forbindelse med et nyresteinsanfall. Nedre urinveisinfeksjon kan i slike tilfeller fort gå over i øvre urinveisinfeksjon fordi urinen ikke har fritt avløp, og derfor kan mer intensiv antibiotikabehandling og eventuelt sykehusinnleggelse være aktuelt. | |
Revisjonen fra 4. des. 2008 kl. 17:41
Urinveisinfeksjon (UVI): infeksjon i urinveiene.
Urinveisinfeksjoner behandles vanligvis med antibiotika. Man stiller diagnosen på bakgrunn av typiske symptomer, undersøkelse med urin-stix og eventuelt mikroskopi. Urinen er vanligvis fri for bakterier, men ved urinveisinfeksjon finner man patogene mikrober i urinveiene.
Innhold
Resistensbestemmelse
Ofte tas bakteriologisk prøve fra urinen for å dyrke bakteriene og resistensbestemme med tanke på å kunne målrette behandlingen med det mest virksomme medikamentet. Man starter gjerne behandlingen før svaret på denne prøven foreligger, men hvis man ikke blir bedre av den oppstartede behandlingen, kan man i neste omgang styre behandlingen etter mikrobens følsomhet for antibiotika.
Forebygging av urinveisinfeksjoner
En rekke enkle tiltak forebygger urinveisinfeksjoner:
- drikke rikelig, gjerne sure drikker
- kvinner: tørke seg nedentil forfra og bakover, ikke motsatt
- late vannet etter samleie
Ved hyppige urinveisinfeksjoner til tross for at man følger de nevnte tiltakene, kan man forsøke regelmessig inntak av tranebærskapsler. Dette er vist å kunne forebygge urinveisinfeksjoner. I noen tilfeller kan legen også forskrive antibiotika som forebyggende behandling mot urinveisinfeksjoner, enten som en fast daglig dose eller som engangsdosering etter hvert samleie.
Nedre urinveisinfeksjon
Ved infeksjon i nedre urinveier, dvs urinblære eller urinrør (urethra), har man typisk et eller flere av følgende symptomer:
- svie ved vannlating
- hyppig vannlatingstrang
- små mengder urin hver gang (til tross for hyppig vannlating)
- illeluktende, grumsete urin
Infeksjon i urinblæren kalles ofte blærekatarr.
Infeksjon i mannlige og kvinnelige genitalia
Infeksjon i urinrøret kan også skyldes en seksuelt overførbar mikrobe, for eksempel klamydia eller gonoré. Både disse mikrobene og andre, "vanlige" urinveismikrober kan også gi infeksjon i prostata (hos menn) og eggledere (hos kvinner), se prostatitt og egglederbetennelse (salpingitt).
Øvre urinveisinfeksjon
Ved infeksjon i øvre urinveier, dvs nyre, nyrebekken eller urinleder, har man typisk (i tillegg til ovennevnte) følgende symptomer:
- feber
- allmennsymptomer som slapphet, frysninger
- vondt i ryggen (svarende til nyrelosjene)
Henvisning til spesialist
Øvre urinveisinfeksjon er langt mer alvorlig enn nedre urinveisinfeksjon. Øvre UVI hos barn skal alltid henvises til spesialist med tanke på vurdering av mulig predisponerende årsak. Øvre UVI kan både hos barn og voksne være svært alvorlig og nødvendiggjøre sykehusinnleggelse og intravenøs antibiotikabehandling.
Vanligvis er nedre urinveisinfeksjon ukomplisert. Det er derfor sjelden grunn til å bli henvist til spesialist i slike tilfeller, altså hvis man ikke har feber, allmennsymptomer og/eller ryggsmerter (i nyrelosjene). Men selv ved nedre urinveisinfeksjoner kan det i visse tilfeller likevel være grunn til å henvise til spesialist, for eksempel hvis en slik infeksjon kommer i forbindelse med et nyresteinsanfall. Nedre urinveisinfeksjon kan i slike tilfeller fort gå over i øvre urinveisinfeksjon fordi urinen ikke har fritt avløp, og derfor kan mer intensiv antibiotikabehandling og eventuelt sykehusinnleggelse være aktuelt.
