Forskjell mellom versjoner av «Blodtrykk»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Blodtrykket er kraften fra | + | <div class="ingress">Blodtrykket er kraften fra blodet mot innsiden av blodåreveggen og avhenger av strømningshastigheten til blodet.</div> |
| − | + | Blodtrykket angis gjerne i millimeter kvikksølv (mmHg). Denne målebetegnelsen angir trykket til en søyle av kvikksølv målt på en såkalt sfygmomanometer, som fortsatt ofte benyttes til blodtrykksmåling. Vanligvis måler man blodtrykket i arteriene, og et normalt blodtrykk kan angis for eksempel som BT 120/80, der 120 angir måleverdien for det [[systolisk blodtrykk|systoliske blodtrykket]] og 80 angir måleverdien for det [[diastolisk blodtrykk|diastoliske blodtrykket]]. | |
| − | + | ==Hensikten med blodtrykket== | |
| − | + | Høyt trykk inne i blodårene behøves for at blodet skal sirkulere i kroppen. Vi har egentlig to blodkretsløp, det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet. | |
| − | + | ===Det systemiske blodkretsløpet=== | |
| + | |||
| + | [[Hjertet]] pumper blod ut i [[arterie]]ne, hvor trykket er høyest. Arterietrykket spesifiseres gjerne både for hjertets pumpefase (systolisk blodtrykk) og for hjertets pausefase (diastolisk blodtrykk). Et normalt arterielt blodtrykk kan for eksempel angis som [[BT]] 120/80. Også høyere og lavere blodtrykksverdier kan være normalt. Gjennomsnittsverdien kan angis som midlere arterietrykk. | ||
| + | |||
| + | Blodtrykket er altså relativt høyt i arteriene, hvor blodårene derfor er tykke, men avtar utover i blodkretsløpet ettersom arteriene forgrener seg til mindre blodårer, såkalte [[arteriole]]r. Til slutt blir arteriolene så små, strømningshastigheten så lav og blodåreveggen så tynn (i de såkalte hårrørsårer, [[kapillær]]er) at utveksling av substanser mellom innsiden av blodåren og omgivende vev kan finne sted. | ||
| + | |||
| + | Lymfeårer og små [[venole]]r fører deretter [[lymfe]] og blod til større [[vene]]r (samleårer) og til slutt tilbake hjertet, hvor det såkalte systemkretsløpet dermed avsluttes. | ||
| + | |||
| + | ===Lungekretsløpet=== | ||
| + | |||
| + | Hjertet har imidlertid to kamre, som separat pumper blodet ut i to blodkretsløp (koblet i serie), henholdsvis [[lungekretsløpet]] og det nevnte [[systemkretsløpet]]. Etter at blodet har vendt tilbake fra den nevnte "reisen" fra venstre hjertehalvdel, gjennom kroppen og tilbake til høyre hjertehalvdel, pumpes det videre derfra og ut i lungekretsløpet, hvor tilsvarende forgreninger i arterielle og venøse årer til slutt fører blodet helt tilbake igjen til venstre hjertehalvdel hvor reisen begynte. | ||
| + | |||
| + | ===Unormalt blodtrykk=== | ||
| + | |||
| + | Noen mennesker plages med unormalt høyt eller unormalt lavt blodtrykk. | ||
Revisjonen fra 15. des. 2008 kl. 19:15
Blodtrykket angis gjerne i millimeter kvikksølv (mmHg). Denne målebetegnelsen angir trykket til en søyle av kvikksølv målt på en såkalt sfygmomanometer, som fortsatt ofte benyttes til blodtrykksmåling. Vanligvis måler man blodtrykket i arteriene, og et normalt blodtrykk kan angis for eksempel som BT 120/80, der 120 angir måleverdien for det systoliske blodtrykket og 80 angir måleverdien for det diastoliske blodtrykket.
Innhold
Hensikten med blodtrykket
Høyt trykk inne i blodårene behøves for at blodet skal sirkulere i kroppen. Vi har egentlig to blodkretsløp, det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet.
Det systemiske blodkretsløpet
Hjertet pumper blod ut i arteriene, hvor trykket er høyest. Arterietrykket spesifiseres gjerne både for hjertets pumpefase (systolisk blodtrykk) og for hjertets pausefase (diastolisk blodtrykk). Et normalt arterielt blodtrykk kan for eksempel angis som BT 120/80. Også høyere og lavere blodtrykksverdier kan være normalt. Gjennomsnittsverdien kan angis som midlere arterietrykk.
Blodtrykket er altså relativt høyt i arteriene, hvor blodårene derfor er tykke, men avtar utover i blodkretsløpet ettersom arteriene forgrener seg til mindre blodårer, såkalte arterioler. Til slutt blir arteriolene så små, strømningshastigheten så lav og blodåreveggen så tynn (i de såkalte hårrørsårer, kapillærer) at utveksling av substanser mellom innsiden av blodåren og omgivende vev kan finne sted.
Lymfeårer og små venoler fører deretter lymfe og blod til større vener (samleårer) og til slutt tilbake hjertet, hvor det såkalte systemkretsløpet dermed avsluttes.
Lungekretsløpet
Hjertet har imidlertid to kamre, som separat pumper blodet ut i to blodkretsløp (koblet i serie), henholdsvis lungekretsløpet og det nevnte systemkretsløpet. Etter at blodet har vendt tilbake fra den nevnte "reisen" fra venstre hjertehalvdel, gjennom kroppen og tilbake til høyre hjertehalvdel, pumpes det videre derfra og ut i lungekretsløpet, hvor tilsvarende forgreninger i arterielle og venøse årer til slutt fører blodet helt tilbake igjen til venstre hjertehalvdel hvor reisen begynte.
Unormalt blodtrykk
Noen mennesker plages med unormalt høyt eller unormalt lavt blodtrykk.
