Blodtrykk

Blodtrykket er kraften fra blodet mot innsiden av blodåreveggen og avhenger av strømningshastigheten til blodet.

Blodtrykket angis gjerne i millimeter kvikksølv (mmHg). Denne målebetegnelsen angir trykket til en søyle av kvikksølv målt på en såkalt sfygmomanometer, som fortsatt ofte benyttes til blodtrykksmåling.

Vanligvis måler man blodtrykket i arteriene, og et normalt blodtrykk kan angis for eksempel som BT 120/80, der 120 angir måleverdien for det systoliske blodtrykket og 80 angir måleverdien for det diastoliske blodtrykket.

Blodtrykkets funksjon

Et visst trykk inne i blodårene behøves for at blodet skal sirkulere i kroppen. Høyest trykk er det i det arterielle åresystemet, som fører blodet fra hjertet og ut til vevet rundt om i kroppen. Trykket er betydelig lavere i samleårene, venene, som fører blodet tilbake til hjertet. Vi har egentlig to blodkretsløp, det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet.

Det systemiske blodkretsløpet

Hjertet pumper blod ut i arteriene, hvor trykket er høyest. Arterietrykket spesifiseres gjerne både for hjertets pumpefase (systolisk blodtrykk) og for hjertets pausefase (diastolisk blodtrykk). Et normalt arterielt blodtrykk kan for eksempel angis som BT 120/80. Også høyere og lavere blodtrykksverdier kan være normalt. Gjennomsnittsverdien kan angis som midlere arterietrykk.

Blodtrykket er altså relativt høyt i arteriene, hvor blodårene derfor er tykke, men avtar utover i blodkretsløpet ettersom arteriene forgrener seg til mindre blodårer, såkalte arterioler. Til slutt blir arteriolene så små, strømningshastigheten så lav og blodåreveggen så tynn (i de såkalte hårrørsårer, kapillærer) at utveksling av substanser mellom innsiden av blodåren og omgivende vev kan finne sted.

Lymfeårer og små venoler fører deretter lymfe og blod til større vener (samleårer) og til slutt tilbake hjertet, hvor det såkalte systemkretsløpet dermed avsluttes.

Lungekretsløpet

Hjertet har imidlertid to kamre, som separat pumper blodet ut i to blodkretsløp (koblet i serie), henholdsvis lungekretsløpet og det nevnte systemkretsløpet. Etter at blodet har vendt tilbake fra den nevnte "reisen" fra venstre hjertehalvdel, gjennom kroppen og tilbake til høyre hjertehalvdel, pumpes det videre derfra og ut i lungekretsløpet, hvor tilsvarende forgreninger i arterielle og venøse årer til slutt fører blodet helt tilbake igjen til venstre hjertehalvdel hvor reisen begynte.

Unormalt blodtrykk

Unormalt høyt eller unormalt lavt blodtrykk kan være en plage, og det kan medføre økt sykdomsrisiko. I blant kan blodtrykket være unormalt bare i visse situasjoner, f.eks. hvis man reiser seg brått (se ortostatisk hypotensjon). Hvis det unormale blodtrykket oppleves plagsomt, enten fordi det inntreffer svært ofte eller i seg selv gir ubehagelige symptomer, eller dersom det unormale blodtrykket eventuelt skulle utgjøre en helserisiko (vurderes best av legen), kan det være aktuelt med forebyggende tiltak og eventuelt medikamentell blodtrykkssenkende behandling.

Kontakt legen hvis du har spørsmål om høyt eller lavt blodtrykk.

Sist revidert av Arne, 15.12.2008. Sist endret 16.12 2008, se historikk.

Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.