'''Svar: Såfremt du tåler slike medisiner, bør du forsøke betennelsesdempende medisiner legemidler som for eksempel ibuprofen (f.eks. Ibux) mot plagene fra stortåens grunnledd. Hvis det ikke gir seg, kan det være lurt å kontakte lege.'''

Smerter i stortåa etter slike skader er oftere [[forstuing]]er enn [[brudd]]. Langvarige smerter etter å ha slått stortåens grunnledd er også mulig selv om det faktisk "bare" var en forstuing. [[Slitasjegikt]] kunne også forklare både kroniske og mer akutte plager fra stortåens grunnledd. Jeg får inntrykk av at du kanskje har en såkalt [[hallux valgus]], dvs skjev stortå. Dette er en plage tilstand som ofte kommer med alderen og som mange ganger er ledsaget av slitasjeplager. Men hallux valgus kan også gi plager fra stortåens grunnledd uavhengig av selv om det egentlig er ikke måtte være så mye slitasje eller ikke, bare rett og slett fordi skjevstillingen i stortåen over tid seg selv kan gi en uheldig belastningføre til feilbelastning og dermed smerter. En siste Sist, men ikke minst: Både akutte og ikke usannsynlig mulighet er at du kroniske plager fra stortåens grunnledd kan ha et akutt anfall med meget vel dreie seg om [[urinsyregikt]].

I alle nevnte tilfeller er det god behandling å ta betennelsesdempende medisiner av ovennevnte type. Disse medisinene er også smertestillende, og fellesbetegnelsen er non-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs, "non-steroid anti-inflammatory drugs"). Ofte trengs en noe høyere dosering enn det man rådes til å ta når disse medisinene kjøpes reseptfritt. Men før du øker dosen utover det som er oppgitt på pakningsvedlegget, bør du snakke med en lege. Man skal spesielt være forsiktig med slike medisiner hvis man har hjerteproblemer, redusert nyrefunksjon, astma eller allergi, samt ved graviditetom man er gravid.

Så mitt Mitt råd er derfor at du prøver å se om du har effekt av f.eks. et par tabletter Ibux à 200 mg, med mindre du av nevnte grunner ikke bør ta slike medisiner, og at du ved behov kontakter lege.

Du har nok ingenting å være redd for med hensyn til å nevne dette for legen - det er liten grunn til å tro at plagene skyldes noe alvorlig. Likevel: i mange tilfeller vil legen gjerne ta et røntgenbilde , bare så man har utelukket bakenforliggende tilstander og kartlagt enda bedre hva som er den mest sannsynlige årsaken til plagene. Hvis det er mye væske i leddet, kan legen også henvise til en revmatolog for å tappe leddvæske og undersøke leddvæsken, som da gjerne også vil bli undersøkt i mikroskopet for påvisning med tanke på om man kan påvise krystaller av urinsyre eller andre salter. Punksjon av eventuelle urinsyrekrystaller og eventuelt leddet kan også i noen tilfeller gjøres for å gi en steroidinjeksjon direkte i leddetsette [[steroid]]er lokalt, hvis det skulle være en steril [[gikt ]] som forårsaker plagene. Og aller sist: hvis det mot formodning skulle være blitt [[infeksjon|infisert ]] i leddet, kan hvilket imidlertis er lite sannsynlig i ditt tilfelle, kunne det i sjeldne tilfeller være nødvendig å skylle leddet for bakterier, men . Men slik du beskriver plagene, er det altså svært lite sannsynlig at det vil bli aktuelt.

--[[Bruker:Arne|ArneWestgaard, lege]] 18. des 2008 kl. 23:13 (CET)