Akutte og kroniske smerter i stortåens grunnledd

Brudd i storetå?

Jeg sitter her og vurderer om jeg skal dra til legen, men håper å slippe, så jeg forsøker å stille spørsmål her jeg....

For et par år siden mistet jeg en 1,5 liter brusflaske ned på venstre storetå. Det var vondt, egentlig veldig vondt, men det gikk da over etter hvert. Viste aldri dette til noen lege.... Har merket i tiden etterpå at om jeg har gått mye kan jeg få litt vondt i den tåa. I går kveld var jeg på tur på glatta med hunden. Jeg gikk vel en knapp time og kjente at jeg var litt sliten i tåa siden det var litt vanskelig å gå... Kom hjem og satt en stund i sofaen og jobbet på pc'n, og da jeg skulle reise meg, hadde jeg sååååå vondt i tåa. Klarer ikke å "dra den til meg" uten at det kjennes ut som om det stikker skarpe nåler rett ovenfor "hallux kulen", mot tåneglen. Det gjør så sinnsykt vondt at det nesten er umulig å gå med støvletter på...

Så lurer jeg jo på hva dette er da, kan det være frie legemer etter et mulig brudd den gangen med brusflaska? Kan de plutselig løsne sånn?

Håper noen kan svare da.....:-)

Lillis

Svar: Såfremt du tåler slike medisiner, bør du forsøke betennelsesdempende medisiner som for eksempel ibuprofen (f.eks. Ibux) mot plagene fra stortåens grunnledd. Hvis det ikke gir seg, kan det være lurt å kontakte lege.

Smerter i stortåa etter slike skader er oftere forstuinger enn brudd. Langvarige smerter etter å ha slått stortåens grunnledd er også mulig selv om det faktisk "bare" var en forstuing. Slitasjegikt kunne også forklare både kroniske og mer akutte plager fra stortåens grunnledd. Jeg får inntrykk av at du kanskje har en såkalt hallux valgus, dvs skjev stortå. Dette er en plage som ofte kommer med alderen og som mange ganger er ledsaget av slitasjeplager. Men hallux valgus kan også gi plager fra stortåens grunnledd uavhengig av om det egentlig er så mye slitasje eller ikke, bare fordi skjevstillingen i stortåen over tid kan gi en uheldig belastning. En siste og ikke usannsynlig mulighet er at du kan ha et akutt anfall med urinsyregikt.

I alle nevnte tilfeller er det god behandling å ta betennelsesdempende medisiner av ovennevnte type. Disse medisinene er også smertestillende, og fellesbetegnelsen er non-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs, "non-steroid anti-inflammatory drugs"). Ofte trengs en noe høyere dosering enn det man rådes til å ta når disse medisinene kjøpes reseptfritt. Men før du øker dosen utover det som er oppgitt på pakningsvedlegget, bør du snakke med en lege. Man skal spesielt være forsiktig med slike medisiner hvis man har hjerteproblemer, redusert nyrefunksjon, astma eller allergi, samt ved graviditet.

Så mitt råd er at du prøver å se om du har effekt av f.eks. et par tabletter Ibux à 200 mg, med mindre du av nevnte grunner ikke bør ta slike medisiner, og at du ved behov kontakter lege.

Du har nok ingenting å være redd for med hensyn til å nevne dette for legen - det er liten grunn til å tro at plagene skyldes noe alvorlig. Likevel: i mange tilfeller vil legen gjerne ta et røntgenbilde bare så man har utelukket bakenforliggende tilstander og kartlagt enda bedre hva som er den mest sannsynlige årsaken til plagene. Hvis det er mye væske i leddet, kan legen også henvise til en revmatolog for å tappe leddvæske og undersøke i mikroskopet for påvisning av eventuelle urinsyrekrystaller og eventuelt for å gi en steroidinjeksjon direkte i leddet, hvis det skulle være en steril gikt som forårsaker plagene. Og aller sist: hvis det mot formodning skulle være blitt infisert i leddet, kan det i sjeldne tilfeller være nødvendig å skylle leddet for bakterier, men slik du beskriver plagene, er det svært lite sannsynlig at det vil bli aktuelt.

Lykke til!

--Arne 18. des 2008 kl. 23:13 (CET)