Ernæring og kostråd

Nasjonalt råd for ernæring har nå lagt fram forslag til nye kostråd. Forslaget er forankret i omfattende vitenskapelig dokumentasjon om sammenhengen mellom mat og helse.

Ernæringsrådets 13 nye kostråd

Rapporten, som nå er til høring, oppsummerer med 13 konkrete anbefalinger:

1. Hovedsakelig plantebasert kosthold som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.
2. Balanse mellom energiinntak og energiforbruk.
3. Minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
4. Minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.
5. Fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken (eventuelt ta tilskudd av tran hvis man spiser lite fisk).
6. Magre meieriprodukter.
7. Magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenset inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
8. Matoljer, flytende margarin eller myk margarin (for eksempel raps-, oliven- og soyaolje) fremfor produkter med mye mettede fettsyrer og lite umettede fettsyrer (for eksempel palmeolje og smør).
9. Vann som drikke til og mellom måltider, samt noe skummet og ekstra lett melk og maksimalt ett glass fruktjuice. Begrens saft og sure drikker med kunstig søtningsmidler, spesielt mellom måltider (skadelig for tennene).
10. Begrens inntaket av tilsatt sukker (f.eks. saft, brus, leskedrikker, nektar, søte kjeks, søte bakervarer og godteri).
11. Begrens inntaket av salt (spesielt eldre og personer med risiko for blodtrykksrelatert sykdom).
12. Kosttilskudd er unødvendig for de fleste. Personer med lavt energiinntak kan ta et multivitamin-mineraltilskudd i tillegg til kostholdet, men bør unngå å ta flere tilskudd som inneholder samme næringsstoff. Kvinner som planlegger graviditet bør ta tilskudd av 400 mikrogram folat hver dag fra en måned før forventet befruktning og i graviditetens første to til tre måneder.
13. Daglig fysisk aktivitet i minst 30 minutter tilsvarende rask gange (gjerne mer). Tid til fysisk aktivitet kan gjerne deles opp i bolker i løpet av dagen.

Nøkkelhullsmerkede matvarer

Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark har valgt Nøkkelhullet som symbol på sunnere matvarer. Innenfor hver matvaregruppe anbefales det at man fortrinnsvis velger nøkkelhullsmerkede matvarer, siden de fleste av disse har lavere innhold av fett og sukker og mer fiber enn sammenlignbare matvarer i samme matvaregruppe.

Nøkkelhullsmerket er ment som en hjelp til å velge de sunnere alternativene innenfor de ulike matvaregruppene. Målet er å øke inntaket av frukt, bær, grønnsaker, poteter og grove kornprodukter generelt i befolkningen. Det kan da kanskje virke underlig at for eksempel pizza kan være nøkkelhullsmerket. Forklaringen er at en nøkkelhullsmerket pizza gjerne består av grov bunn og mye grønnsaker og dermed er et "sunnere" alternativ enn mange andre produkter innenfor tilsvarende matvaregruppe. Like viktig som å velge nøkkelhullsmerkede matvarer er å spise variert og generelt ta hensyn til alle de 13 anbefalingene fra ernæringsrådet.

Eksterne lenker

Sist revidert av Arne, 22.5.2010. Sist endret 22.05 2010, se historikk.

Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.