Anemi

Anemi: Blodmangel [gresk: an- ikke, haima blod]; definert som for lav konsentrasjon av hemoglobin i blodet.

Blod består av blodceller og plasma. Anemi kan skyldes at det er for få røde blodceller, for lite hemoglobin i hver røde blodcelle eller økt plasmavolum.

Symptomer

Anemi gir primært slapphet og blek hudfarge. Andre symptomer er også vanlige, avhengig av årsaken til anemien.

Utredning

Utredning av anemi begynner gjerne med en blodprøve for å vurdere antallet røde blodceller, gjennomsnittlig volum for hver røde blodcelle og gjennomsnittlig hemoglobinkonsentrasjon i hver blodcelle. Videre utredning vil avhenge av resultatene av disse undersøkelsene, samt av pasientens øvrige symptomer, sykdomstegn og tidligere sykehistorie.

Årsaker

Hos unge kvinner er årsaken til anemi ofte at jern tapes gjennom menstuasjonsblødninger. Hos eldre er årsaken oftere mer alvorlig, som for eksempel sporblødning med avføringen ved kreft i tykk- eller endetarm.

Anemi kan også ha mange andre årsaker man i utredningen vil ta sikte på å utelukke før behandlingen igangsettes. For eksempel kan kreft i de røde blodcellene eller i andre organer føre til anemi. Autoimmune tilstander kan også føre til økt nedbrytning av røde blodceller. Mangel på folinsyre eller vitamin B-12 er hyppige årsaker til anemi hos for eksempel eldre, alkoholikere og feilernærte, samt hos personer med kronisk betennelse i magesekk og/eller tarm.

Behandling

Hos kvinner som taper blod og jern gjennom ellers normale menstruasjonsblødninger, vil det ofte (men ikke alltid) være tilstrekkelig å øke jerninntaket, f.eks. ved å legge om kosten eller ta jerntabletter.

Hvis årsaken til anemien er en annen, f.eks. kreft i tykktarmen, vil det gjerne være aktuelt å behandle primærsykdommen før man eventuelt vurderer ytterligere behandling for å rette opp anemien.