Warning: date(): It is not safe to rely on the system's timezone settings. You are *required* to use the date.timezone setting or the date_default_timezone_set() function. In case you used any of those methods and you are still getting this warning, you most likely misspelled the timezone identifier. We selected the timezone 'UTC' for now, but please set date.timezone to select your timezone. in /home/wohelse/public_html/w/LocalSettings.php on line 166

Warning: date(): It is not safe to rely on the system's timezone settings. You are *required* to use the date.timezone setting or the date_default_timezone_set() function. In case you used any of those methods and you are still getting this warning, you most likely misspelled the timezone identifier. We selected the timezone 'UTC' for now, but please set date.timezone to select your timezone. in /home/wohelse/public_html/w/LocalSettings.php on line 166
Bakteriell overvekst i tynntarm etter kolektomi - Helseleksikon


Beskjed legen opptatt.png

Bakteriell overvekst i tynntarm etter kolektomi

Fra Helseleksikon
Gå til: navigasjon, søk


Bakteriell overvekt i tynntarm

Jeg ble kolektomert for 7 år siden og har et såkalt bekkenreservoar.

I slutten av juli begynte jeg å merke tiltagende rumling i magen, kolikksmerter, vandig diaré og generelt vondt i magen. Tok ikke kontakt med lege før jeg i tillegg til disse plagene fikk feber og enda mer magesmerter. Må nevne at disse plagen kom etter en rimelig stresset og hektisk periode.

Var innlagt en natt på sykehuset. Det ble tatt avføringsprøve og masse blodprøver. Infeksjonsprøvene var forhøyet, og ferritin var litt lav, men ellers var det normale prøvesvar. Jeg fikk Flagyl intravenøst etter at legene hadde konkludert med at jeg hadde bakterievekst i tynntarmen, og bedringen kom i løpet av formiddagen. Ble utskrevet og fikk med meg en resept på Flagyl 400 mg som jeg skulle ta morgen og kveld. Ble gradvis dårligere igjen, og måte øke dosen til 3 ganger pr dag. Da kom bedringen.

Avsluttet kuren etter 3 uker, og jeg ble da syk med vondt i magen igjen. Leverte urinprøve, og den viste utslag på nitritt på hurtigtesten (u-stix), men urinprøven som ble sendt til dyrkning, viste ikke oppvekst av bakterier. Jeg fikk likevel en Selexid-kur, og da forsvant magesmerter og diaré igjen. Men ved avsluttet kur, var jeg tilbake til feber, diaré og smerter.

Etter et par sånne episoder til, mente kirurgen som opererte meg at jeg burde langtidsbehandles med Flagyl, og at jeg skulle ta 2-3 Flagyl pr dag. Jeg startet med 3 pr dag i en uke, så trappet jeg ned til 2. Et par dager etter nedtrappingen kom magesmertene og feberen tilbake, og jeg tok kontakt med fastlegen igjen, og infeksjonsprøvene var litt forhøyet (CRP 45). Hun konfererte med sykehusleger, og jeg fikk beskjed om å fortsette med 3 Flagyl pr dag. I tillegg fikk jeg en 10-dagers kur med Ciproxin 500 mg, morgen og kveld.

Er bakteriell overvekst i tynntarmen virkelig så gjenstridig å bli kvitt som i mitt tilfelle? Eller kan det være at jeg skulle hatt annen medisinering, i og med at jeg så ofte får tilbakeslag.

Må også nevne at jeg bruker en probiotika med 15 milliarder melkesyrebakterier fra 8 forskjellige bakteriestammer.

--Lobelia

Svar: Bakteriell overvekst i tynntarmen etter kolektomi - behandling av pouchitt

Standardbehandlingen ved pouchitt er antibiotika. Probiotika kan også være nyttig. Noen ganger er det nødvendig med vedlikeholdsbehandling for å forebygge tilbakefall med pouchitt. I noen tilfeller svikter bekkenreservoaret, og utlagt tarm vil i de fleste tilfeller da være en løsning som fungerer godt og oppleves tilfredsstillende av pasientene.

Hei. Det er ikke uvanlig at pasienter som gjennomgår såkalt kolektomi (operativ fjerning av tykktarmen) får pouchitt i etterkant av operasjonen, og i blant gjentatte ganger. Pouchitt dreier seg altså om en betennelse pga bakteriell overvekst i bekkenreservoaret (som også kalles en pouch, derav navnet pouchitt).

Kolektomi gjøres hos pasienter med kronisk betennelse i tarmen, såkalt inflammatorisk tarmsykdom (først og fremst hos pasienter med ulcerøs kolitt), samt hos pasienter med såkalt familiær adenomatøs polypose (FAP). Det er primært førstnevnte gruppe pasienter som kan få pouchitt etter kolektomi, altså de pasientene som har en inflammatorisk tarmsykdom i bunnen.

Inflammatorisk tarmsykdom inndeles i to hovedtyper: ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (Morbus Crohn). Det er også en tredje hovedgruppe som omfatter omkring en femtedel av pasientene: intermediær eller ubestemt kolitt, dvs de pasientene der man ikke kan fastslå sikkert om det dreier seg om ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Det er også grunn til å anta at skillet mellom disse sykdommene ikke er sylskarpt - at det kan være mellomformer, og at dette kanskje egentlig er sekkebetegnelser for flere sykdommer med visse likhetstrekk. Noen pasienter opplever å ha seilt under ulcerøs kolitt-diagnosen i en årrekke, mens det senere (når det kommer betennelse også i andre deler av tarmen) viser seg at det i virkeligheten har dreiet seg om Crohns sykdom. Disse pasientene vil normalt ikke bli helbredet ved en kolektomi.

Generelt er regelen at pasienter med ulcerøs kolitt blir helbredet ved å få tykktarmen fjernet (kolektomi), siden denne typen tarmbetennelse kun affiserer tykktarmen. Men kort tid etter operasjonen vil som oftest tynntarmsreservoaret (pouchen) koloniseres med bakterier som normalt befinner seg i tykktarmen. Man antar at disse bakteriene spiller en rolle for utvikling av både kolitt og pouchitt (-itt står for betennelse). Dermed blir det i blant betennelse i pouchen etter operasjonen, selv om pasienten er korrekt diagnostisert med ulcerøs kolitt.

Pasienter som har den andre hovedtypen inflammatorisk tarmsykdom, altså pasienter med Crohns sykdom (Morbus Crohn), skal vanligvis ikke gjennomgå kolektomi. Ved denne sykdommen er det nemlig vanligvis ikke bare tykktarmen som blir affisert, og man vil i det lengste unngå å fjerne mer av tarmen enn nødvendig (slik at man ikke skal risikere å få for kort tarm). Vanligvis er det nettopp den siste delen av tynntarmen - den samme delen som benyttes for å lage et bekkenreservoar etter kolektomi - som rammes ved Crohns sykdom. Hvis man først har antatt at man har hatt ulcerøs kolitt mens man i virkeligheten har Crohns sykdom, vil man naturlig nok kunne få tilbakefall av betennelse i tynntarmen. I slike tilfeller vil standardbehandlingen mot pouchitt kunne mislykkes.

Men gitt at du har ulcerøs kolitt i bunnen, og at denne diagnosen er riktig, så er altså standardbehandlingen mot episoder med pouchitt å behandle med antibiotika. Flagyl (metronidazol) og Ciproxin (ciprofloxacin) er de mest brukte typene antibiotika til bruk i denne sammenhengen, og disse er vanligvis svært effektive botemidler for å gjenopprette bakteriebalansen. Noen ganger er det imidlertid nødvendig med vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall. I noen tilfeller tåler ikke pasientene så godt disse antibiotika, for eksempel dersom det blir overvekst av andre bakterier eller sopp i tarmen. I sjeldne tilfeller svikter pouchen, slik at man må fjerne denne, men i slike tilfeller vil de fleste kunne fungere godt med utlagt tarm (stomi).

Det høres altså ut til at de rådene du har fått fra legene som har behandlet deg, har vært fornuftige. Det høres også fornuftig ut å bruke probiotika, selv om forskning ikke konkluderer like entydig ennå med at dette er nyttig eller nødvendig.

--Arne Westgaard, lege 6. des 2009 kl. 23:45 (CET)


Sist revidert av Arne, 13.2.2010. Sist endret 17.02 2010, se historikk.

Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.


Personlige verktøy
snarveier
Navigasjon