Blodkretsløpet
I tillegg til det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet har man også det såkalte portakretsløpet, som er en forgrening fra det systemiske kretsløpet i form av et nettverk av samleårer fra tarmen til leveren, hvorfra blodet ledes videre tilbake til hjertets høyre kammer. Hos gravide er det også et eget blodkretsløp til morkaken, der utveksling av gass og andre substanser finner sted mellom morens og fosterets blod (men blodet blandes ikke fysisk).
Det systemiske kretsløpet
Hjertet, nærmere bestemt venstre hjertehalvdel, pumper blod ut i arteriene, hvor blodtrykket er høyest. Her er derfor blodårene tykke, og både veggtykkelsen og blodårens diameter avtar utover i blodkretsløpet ettersom arteriene forgrener seg til mindre blodårer, såkalte arterioler. Til slutt blir arteriolene så små, strømningshastigheten så lav og blodåreveggen så tynn (i de såkalte hårrørsårer, kapillærer) at utveksling av substanser mellom innsiden av blodåren og omgivende vev kan finne sted.
Lymfeårer og små venoler fører deretter lymfe og blod til større vener (samleårer) og til slutt tilbake hjertet (eventuelt via portåresystemet), hvor det såkalte systemkretsløpet dermed avsluttes.
Lungekretsløpet
Hjertet har altså to kamre, som separat pumper blodet ut i to blodkretsløp (koblet i serie), henholdsvis lungekretsløpet og det nevnte systemkretsløpet.
Etter at blodet har vendt tilbake fra den nevnte "reisen" gjennom kroppen og tilbake til høyre hjertehalvdel, pumpes det videre derfra og ut i lungekretsløpet, hvor tilsvarende forgreninger i arterielle og venøse årer igjen fører blodet tilbake til venstre hjertehalvdel hvor reisen begynte.
Sist revidert av Arne, 16.12.2008. Sist endret 31.01 2009, se historikk.
Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.