Epilepsi
Innhold
Ulike former for epilepsi
Epilepsi har mange former. Den mest kjente formen er "fallesyke" (såkalt grand mal, eller generalisert tonisk-klonisk anfall), som blant annet Alexander den store sies å ha lidd av. Slike klassiske anfall arter seg ved bevissthetstap og ukontrollerte kramper, altså kraftig skjelving over hele kroppen. Noen ganger kan man uten å vite om det bite seg til blods på tunge eller lepper under slike anfall, og man kan ha ufrivillig vannavgang eller avføring. Det er ikke uvanlig at anfallene kommer om natten, og de kan i blant fremprovoseres av lite søvn, uregelmessig søvn og eventuelt alkoholinntak, men anfallene kan også komme helt uprovosert. Etter slike anfall er man gjerne mer "groggy" i noen timer, kanskje opptil et døgn.
Den letteste formen for epilepsi omtales gjerne som en "absense" og kan arte seg ved at man bare virker litt fjern og er "borte" i noen sekunder, uten at aktiviteter for øvrig avbrytes av annet enn at tiden "står stille" et øyeblikk. Den som får slike anfall merker det gjerne ikke selv, men andre kan reagere på at man plutselig, men ganske kortvarig ikke lenger "var helt med". Ofte kan man ha hatt absenser i lang tid uten å vite om det.
Man kan også ha mange andre typer epileptiske anfall, både med og uten bevissthetstap. Epilepsi inntreffer ofte i ungdomsårene eller i ung voksen alder, men kan også være medfødt eller komme i høyere alder. Når epilepsi diagnostiseres hos eldre, bør man være spesielt oppmerksom på om en hjernesvulst kan ha fremkalt den epileptiske aktiviteten.
Hva er årsaken til epilepsi?
Epilepsi dreier seg i bunn og grunn om ukontrollert hjerneaktivitet. En fysisk forandring i hjernen, for eksempel en infeksjon, en blodpropp eller en svulst, kan irritere cellene slik at de fyrer av ukontrollert. Men hos unge mennesker finner man ofte ingen spesifikk årsak til slik overaktivitet i hjernen. Uansett årsak – eller om man ikke finner noen årsak – er det vanligvis mulig å få god forebyggende behandling mot anfallene, gjerne med medisiner som stabiliserer hjernen. Hvis nødvendig kan man også gi medisiner for å stoppe et anfall, for eksempel hvis det viser seg å vare mer enn bare noen få minutter. Ubehandlet kan epilepsi imidlertid være farlig.
Hvorfor kan epilepsi være farlig?
Ubehandlet epilepsi er spesielt farlig under aktiviteter som sykling, bilkjøring og ved styring av farlige maskiner og lignende dersom et anfall bringer situasjonen ut av kontroll. Langvarige epileptiske anfall kan også være farlige og føre til hjerneskade hvis for eksempel et kraftig krampeanfall vedvarer og gjør det vanskelig å puste. Ved mistanke om epilepsi skal man derfor alltid gå til lege for å få tilstanden vurdert.
Hvordan utredes og behandles krampeanfall som kan skyldes epilepsi?
Utredningen ved krampeanfall består av blant annet måling utenpå huden på hodet av den elektriske aktiviteten i hjernen, såkalt EEG. Dette er en helt ufarlig undersøkelse som utføres på nevrologiske avdelinger. Behandlingen av epilepsi er vanligvis med medisiner. Som regel vil man kunne kontrollere den epileptiske aktiviteten slik at man slipper anfall og generelt får det mye bedre enn om man var ubehandlet. I noen tilfeller, hvis det for eksempel er en fysisk forandring i hjernen som forårsaker de epileptiske anfallene, så kan det være aktuelt med operasjon.
Andre årsaker til krampeanfall
Funksjonelle kramper kan ligne på epilepsi. Ved slike krampeanfall er det ingen målbar overaktivitet i den elektriske aktiviteten i hjernen (målt ved EEG), men det er altså likevel kramper, eller det ser ut som kramper. Disse krampeanfallene arter seg noe annerledes enn epileptiske anfall, men for en som observerer slike anfall og ikke selv er lege (og også for leger) kan det være vrient å se forskjell på disse to ulike typene krampetilstander. For den som selv har anfallet, er det praktisk talt umulig å merke forskjellen.
Man kan også få krampeanfall ved forstyrrelser i saltbalansen eller sukkerreguleringen i kroppen, eller forbigående hvis man for eksempel reiser seg fort og besvimer på grunn av midlertidig redusert blodgjennomstrømming til hjernen. Hos barn kan også feber utløse krampeanfall (se feberkramper).
Sist revidert av Arne, 12.01.2009. Sist endret 12.01 2009, se historikk.
Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.