Feberkramper
For den som er vitne til at et barn plutselig blir livløst og får kramper kan et feberkrampeanfall ofte virke svært dramatisk og skremmende, og de fleste finner det da naturlig å ringe nødnummeret 113.
Symptomer
Anfallene ligner epilepsi-anfall og arter seg ved bevissthetstap og kramper/rykninger i kroppen. Barnet kan eventuelt spenne seg og gå opp i bue med avstivet rygg. Man kan ofte få inntrykk av at barnet har problemer med å puste eller nesten ikke puster. Barnet kan også bli blå på leppene og eventuelt få skummende fråde om munnen.
Behandling
Så lenge anfallet pågår anbefales det å kjøle ned barnet ved å ta av klærne og kjøle kroppen med en fuktig klut, eventuelt gi febernedsettende stikkpiller i form av paracetamol hvis temperaturen er over 38 grader (bruk termometer for å måle temperaturen). Anfallet går vanligvis over ubehandlet i løpet av få minutter. Hvis barnet har hatt ukompliserte feberkramper tidligere, har pårørende ofte medisinen diazepam (Stesolid) i klysterform, som kan gis via endetarmen under anfallet for at anfallet ikke skal vare så lenge.
Det anbefales alltid å kontakte lege i forbindelse med feberkramper slik at man kan utelukke mer alvorlig bakenforliggende sykdom som hjernehinnebetennelse eller epilepsi.
Ring gjerne 113 (se også nødnummer).
Årsak og prognose
Feberen er som oftest utløst av virusinfeksjoner, og langtidsprognosen er god. Barn som har hatt feberkramper en gang har større sjanse for å få feberkramper igjen senere ved f.eks. virusinfeksjoner med rask temperaturstigning. Omtrent 5 % av alle barn får feberkramper en eller flere ganger frem til 5-årsalderen, men i regelen ikke etter dette. Krampeanfallene skyldes at de elektriske impulsene i hjernen hos barn er mindre stabile ved raske temperaturstigninger enn hos voksne. Epilepsi-lignende kramper kan dermed utløses når de elektriske impulsene kommer ut av kontroll.
