Beskjed legen opptatt.png





Forskjell mellom versjoner av «Blodkretsløpet»

Fra Helseleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk
m (Det systemiske kretsløpet)
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<div class="ingress">Blodkretsløpet består av det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet. Hjertet har to separate kamre: den venstre hjertehalvdelen som pumper blodet gjennom systemkretsløpet og derved forsyner kroppen med næringsstoffer og oksygen, og den høyre hjertehalvdelen som pumper blodet gjennom lungekretsløpet der blodet får tilført nytt oksygen fra innåndingsluften.</div>
+
<div class="ingress">Blodkretsløpet består av det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet. Hjertet har to separate kamre: Den venstre hjertehalvdelen pumper blodet gjennom systemkretsløpet og forsyner derved kroppen med næringsstoffer og oksygen. Den høyre hjertehalvdelen pumper blodet gjennom lungekretsløpet der blodet får tilført nytt oksygen fra innåndingsluften.</div>
  
I tillegg til det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet har man også det såkalte portakretsløpet, som er et nettverk av samleårer fra tarmen via leveren før det igjen føres tilbake til høyre hjertehalvdel. Hos gravide er det også et eget blodkretsløp til morkaken, der utveksling av gass og andre substanser finner sted mellom morens blod og fosterets blod (men blodet blandes ikke fysisk).  
+
I tillegg til det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet har man også det såkalte [[portakretsløpet]], som er en forgrening fra det systemiske kretsløpet i form av et nettverk av samleårer fra tarmen til leveren, hvorfra blodet ledes videre tilbake til hjertets høyre kammer. Hos gravide er det også et eget blodkretsløp til morkaken, der utveksling av gass og andre substanser finner sted mellom morens og fosterets blod (men blodet blandes ikke fysisk).
  
 
==Det systemiske kretsløpet==
 
==Det systemiske kretsløpet==
  
[[Hjertet]], nærmere bestemt venstre hjertehalvdel, pumper blod ut i [[arterie]]ne, hvor blod[[trykk]]et er høyest. Her er derfor blodårene tykke, og både veggtykkelsen og blodårens diameter avtar utover i blodkretsløpet ettersom arteriene forgrener seg til mindre blodårer, såkalte [[arteriole]]r. Til slutt blir arteriolene så små, strømningshastigheten så lav og blodåreveggen så tynn (i de såkalte hårrørsårer, [[kapillær]]er) at utveksling av substanser mellom innsiden av blodåren og omgivende vev kan finne sted.
+
[[Hjertet]], nærmere bestemt venstre hjertehalvdel, pumper blod ut i [[arterie]]ne, hvor [[blodtrykk]]et er høyest. Her er derfor blodårene tykke, og både veggtykkelsen og blodårens diameter avtar utover i blodkretsløpet ettersom arteriene forgrener seg til mindre blodårer, såkalte [[arteriole]]r. Til slutt blir arteriolene så små, strømningshastigheten så lav og blodåreveggen så tynn (i de såkalte hårrørsårer, [[kapillær]]er) at utveksling av substanser mellom innsiden av blodåren og omgivende vev kan finne sted.
  
 
Lymfeårer og små [[venole]]r fører deretter [[lymfe]] og blod til større [[vene]]r (samleårer) og til slutt tilbake hjertet (eventuelt via [[portåresystemet]]), hvor det såkalte systemkretsløpet dermed avsluttes.
 
Lymfeårer og små [[venole]]r fører deretter [[lymfe]] og blod til større [[vene]]r (samleårer) og til slutt tilbake hjertet (eventuelt via [[portåresystemet]]), hvor det såkalte systemkretsløpet dermed avsluttes.

Nåværende revisjon fra 31. jan. 2009 kl. 14:11

Blodkretsløpet består av det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet. Hjertet har to separate kamre: Den venstre hjertehalvdelen pumper blodet gjennom systemkretsløpet og forsyner derved kroppen med næringsstoffer og oksygen. Den høyre hjertehalvdelen pumper blodet gjennom lungekretsløpet der blodet får tilført nytt oksygen fra innåndingsluften.

I tillegg til det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet har man også det såkalte portakretsløpet, som er en forgrening fra det systemiske kretsløpet i form av et nettverk av samleårer fra tarmen til leveren, hvorfra blodet ledes videre tilbake til hjertets høyre kammer. Hos gravide er det også et eget blodkretsløp til morkaken, der utveksling av gass og andre substanser finner sted mellom morens og fosterets blod (men blodet blandes ikke fysisk).

Det systemiske kretsløpet

Hjertet, nærmere bestemt venstre hjertehalvdel, pumper blod ut i arteriene, hvor blodtrykket er høyest. Her er derfor blodårene tykke, og både veggtykkelsen og blodårens diameter avtar utover i blodkretsløpet ettersom arteriene forgrener seg til mindre blodårer, såkalte arterioler. Til slutt blir arteriolene så små, strømningshastigheten så lav og blodåreveggen så tynn (i de såkalte hårrørsårer, kapillærer) at utveksling av substanser mellom innsiden av blodåren og omgivende vev kan finne sted.

Lymfeårer og små venoler fører deretter lymfe og blod til større vener (samleårer) og til slutt tilbake hjertet (eventuelt via portåresystemet), hvor det såkalte systemkretsløpet dermed avsluttes.

Lungekretsløpet

Hjertet har altså to kamre, som separat pumper blodet ut i to blodkretsløp (koblet i serie), henholdsvis lungekretsløpet og det nevnte systemkretsløpet.

Etter at blodet har vendt tilbake fra den nevnte "reisen" gjennom kroppen og tilbake til høyre hjertehalvdel, pumpes det videre derfra og ut i lungekretsløpet, hvor tilsvarende forgreninger i arterielle og venøse årer igjen fører blodet tilbake til venstre hjertehalvdel hvor reisen begynte.


Sist revidert av Arne, 16.12.2008. Sist endret 31.01 2009, se historikk.

Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.