Beskjed legen opptatt.png





Forskjell mellom versjoner av «Blodtrykk»

Fra Helseleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk
(New page: Blodtrykket er kraften fra blodet mot innsiden av blodåreveggen og avhenger av strømningshastigheten til blodet. Måles gjerne i mmHg (millimeter kvikksølv), fordi det har vært van...)
 
 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
−
Blodtrykket er kraften fra [[blod]]et mot innsiden av blodåreveggen og avhenger av strømningshastigheten til blodet. Måles gjerne i mmHg (millimeter kvikksølv), fordi det har vært vanlig å benytte et instrument (såkalt sfygmomanometer) der trykket angis ved høyden til en søyle av kvikksølv.
+
<div class="ingress">Blodtrykket er kraften fra blodet mot innsiden av blodåreveggen og avhenger av strømningshastigheten til blodet.</div>
  
−
[[Hjertet]] pumper blod ut i [[arterie]]ne, hvor trykket er høyest. Blodtrykket avtar etter hvert som arteriene forgrener seg til mindre blodårer, såkalte [[arteriole]]r. Til slutt blir arteriolene så små og strømningshastigheten så lav og blodåreveggen så tynn (i de såkalte hårrørsårer, kapillærer) at utveksling av substanser mellom blodåren og omgivende vev kan finne sted.
+
Blodtrykket angis gjerne i millimeter kvikksølv (mmHg). Denne målebetegnelsen angir trykket til en søyle av kvikksølv målt på en såkalt sfygmomanometer, som fortsatt ofte benyttes til blodtrykksmåling.
  
−
Lymfeårer og små [[venole]]r fører deretter [[lymfe]] og blod til større [[vene]]r og til slutt tilbake hjertet, hvor blodsirkulasjonen dermed avsluttes. Hjertet har imidlertid to kamre, som separat pumper blodet ut i to blodkretsløp, henholdsvis lungekretsløpet og det nevnte systemkretsløpet. Les mer om [[blodkretsløpet|blodsirkulasjonen]].
+
Vanligvis måler man blodtrykket i arteriene, og et normalt blodtrykk kan angis for eksempel som [[BT]] 120/80, der 120 angir måleverdien for det [[systolisk blodtrykk|systoliske blodtrykket]] og 80 angir måleverdien for det [[diastolisk blodtrykk|diastoliske blodtrykket]].
 +
 
 +
==Blodtrykkets funksjon==
 +
 
 +
Et visst trykk inne i blodårene behøves for at blodet skal sirkulere i kroppen. Høyest trykk er det i det arterielle åresystemet, som fører blodet fra hjertet og ut til vevet rundt om i kroppen. Trykket er betydelig lavere i samleårene, venene, som fører blodet tilbake til hjertet. Vi har egentlig to blodkretsløp, det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet.
 +
 
 +
===Det systemiske blodkretsløpet===
 +
 
 +
[[Hjertet]] pumper blod ut i [[arterie]]ne, hvor trykket er høyest. Arterietrykket spesifiseres gjerne både for hjertets pumpefase (systolisk blodtrykk) og for hjertets pausefase (diastolisk blodtrykk). Et normalt arterielt blodtrykk kan for eksempel angis som [[BT]] 120/80. Også høyere og lavere blodtrykksverdier kan være normalt. Gjennomsnittsverdien kan angis som midlere arterietrykk.
 +
 
 +
Blodtrykket er altså relativt høyt i arteriene, hvor blodårene derfor er tykke, men avtar utover i blodkretsløpet ettersom arteriene forgrener seg til mindre blodårer, såkalte [[arteriole]]r. Til slutt blir arteriolene så små, strømningshastigheten så lav og blodåreveggen så tynn (i de såkalte hårrørsårer, [[kapillær]]er) at utveksling av substanser mellom innsiden av blodåren og omgivende vev kan finne sted.
 +
 
 +
Lymfeårer og små [[venole]]r fører deretter [[lymfe]] og blod til større [[vene]]r (samleårer) og til slutt tilbake hjertet, hvor det såkalte systemkretsløpet dermed avsluttes.
 +
 
 +
===Lungekretsløpet===
 +
 
 +
Hjertet har imidlertid to kamre, som separat pumper blodet ut i to blodkretsløp (koblet i serie), henholdsvis [[lungekretsløpet]] og det nevnte [[systemkretsløpet]]. Etter at blodet har vendt tilbake fra den nevnte "reisen" fra venstre hjertehalvdel, gjennom kroppen og tilbake til høyre hjertehalvdel, pumpes det videre derfra og ut i lungekretsløpet, hvor tilsvarende forgreninger i arterielle og venøse årer til slutt fører blodet helt tilbake igjen til venstre hjertehalvdel hvor reisen begynte.
 +
 
 +
==Unormalt blodtrykk==
 +
 
 +
Unormalt høyt eller unormalt lavt blodtrykk kan være en plage, og det kan medføre økt sykdomsrisiko. I blant kan blodtrykket være unormalt bare i visse situasjoner, f.eks. hvis man reiser seg brått (se [[ortostatisk hypotensjon]]). Hvis det unormale blodtrykket oppleves plagsomt, enten fordi det inntreffer svært ofte eller i seg selv gir ubehagelige symptomer, eller dersom det unormale blodtrykket eventuelt skulle utgjøre en helserisiko (vurderes best av legen), kan det være aktuelt med forebyggende tiltak og eventuelt [[medisiner mot høyt blodtrykk|medikamentell blodtrykkssenkende behandling]].
 +
 
 +
Kontakt legen hvis du har spørsmål om høyt eller lavt blodtrykk.
 +
 
 +
{{signatur|Arne|15.12.2008}}

Nåværende revisjon fra 16. des. 2008 kl. 03:47

Blodtrykket er kraften fra blodet mot innsiden av blodåreveggen og avhenger av strømningshastigheten til blodet.

Blodtrykket angis gjerne i millimeter kvikksølv (mmHg). Denne målebetegnelsen angir trykket til en søyle av kvikksølv målt på en såkalt sfygmomanometer, som fortsatt ofte benyttes til blodtrykksmåling.

Vanligvis måler man blodtrykket i arteriene, og et normalt blodtrykk kan angis for eksempel som BT 120/80, der 120 angir måleverdien for det systoliske blodtrykket og 80 angir måleverdien for det diastoliske blodtrykket.

Blodtrykkets funksjon

Et visst trykk inne i blodårene behøves for at blodet skal sirkulere i kroppen. Høyest trykk er det i det arterielle åresystemet, som fører blodet fra hjertet og ut til vevet rundt om i kroppen. Trykket er betydelig lavere i samleårene, venene, som fører blodet tilbake til hjertet. Vi har egentlig to blodkretsløp, det systemiske kretsløpet og lungekretsløpet.

Det systemiske blodkretsløpet

Hjertet pumper blod ut i arteriene, hvor trykket er høyest. Arterietrykket spesifiseres gjerne både for hjertets pumpefase (systolisk blodtrykk) og for hjertets pausefase (diastolisk blodtrykk). Et normalt arterielt blodtrykk kan for eksempel angis som BT 120/80. Også høyere og lavere blodtrykksverdier kan være normalt. Gjennomsnittsverdien kan angis som midlere arterietrykk.

Blodtrykket er altså relativt høyt i arteriene, hvor blodårene derfor er tykke, men avtar utover i blodkretsløpet ettersom arteriene forgrener seg til mindre blodårer, såkalte arterioler. Til slutt blir arteriolene så små, strømningshastigheten så lav og blodåreveggen så tynn (i de såkalte hårrørsårer, kapillærer) at utveksling av substanser mellom innsiden av blodåren og omgivende vev kan finne sted.

Lymfeårer og små venoler fører deretter lymfe og blod til større vener (samleårer) og til slutt tilbake hjertet, hvor det såkalte systemkretsløpet dermed avsluttes.

Lungekretsløpet

Hjertet har imidlertid to kamre, som separat pumper blodet ut i to blodkretsløp (koblet i serie), henholdsvis lungekretsløpet og det nevnte systemkretsløpet. Etter at blodet har vendt tilbake fra den nevnte "reisen" fra venstre hjertehalvdel, gjennom kroppen og tilbake til høyre hjertehalvdel, pumpes det videre derfra og ut i lungekretsløpet, hvor tilsvarende forgreninger i arterielle og venøse årer til slutt fører blodet helt tilbake igjen til venstre hjertehalvdel hvor reisen begynte.

Unormalt blodtrykk

Unormalt høyt eller unormalt lavt blodtrykk kan være en plage, og det kan medføre økt sykdomsrisiko. I blant kan blodtrykket være unormalt bare i visse situasjoner, f.eks. hvis man reiser seg brått (se ortostatisk hypotensjon). Hvis det unormale blodtrykket oppleves plagsomt, enten fordi det inntreffer svært ofte eller i seg selv gir ubehagelige symptomer, eller dersom det unormale blodtrykket eventuelt skulle utgjøre en helserisiko (vurderes best av legen), kan det være aktuelt med forebyggende tiltak og eventuelt medikamentell blodtrykkssenkende behandling.

Kontakt legen hvis du har spørsmål om høyt eller lavt blodtrykk.


Sist revidert av Arne, 15.12.2008. Sist endret 16.12 2008, se historikk.

Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.
Hentet fra «http://www.helseleksikon.no/w/index.php?title=Blodtrykk&oldid=982»