Blodtrykk

Blodtrykket er kraften fra blodet mot innsiden av blodåreveggen og avhenger av strømningshastigheten til blodet. Måles gjerne i mmHg (millimeter kvikksølv). Denne målebetegnelsen angir altså trykket til en søyle av kvikksølv målt på en såkalt sfygmomanometer, som fortsatt ofte benyttes til blodtrykksmåling.

Hjertet pumper blod ut i arteriene, hvor trykket er høyest. Arterietrykket spesifiseres gjerne både for hjertets pumpefase (systolisk blodtrykk) og for hjertets pausefase (diastolisk blodtrykk). Et normalt arterielt blodtrykk kan for eksempel angis som BT 120/80. Også høyere og lavere blodtrykksverdier kan være normalt.

Blodtrykket er relativt høyt i arteriene, hvor blodårene derfor er tykke, men avtar utover i blodkretsløpet ettersom arteriene forgrener seg til mindre blodårer, såkalte arterioler. Til slutt blir arteriolene så små, strømningshastigheten så lav og blodåreveggen så tynn (i de såkalte hårrørsårer, kapillærer) at utveksling av substanser mellom innsiden av blodåren og omgivende vev kan finne sted.

Lymfeårer og små venoler fører deretter lymfe og blod til større vener (samleårer) og til slutt tilbake hjertet, hvor det såkalte systemkretsløpet dermed avsluttes. Hjertet har imidlertid to kamre, som separat pumper blodet ut i to blodkretsløp (koblet i serie), henholdsvis lungekretsløpet og det nevnte systemkretsløpet. Etter at blodet har vendt tilbake fra den nevnte "reisen" gjennom kroppen og tilbake til høyre hjertehalvdel, pumpes det videre derfra og ut i lungekretsløpet, hvor tilsvarende forgreninger i arterielle og venøse årer igjen fører blodet tilbake til venstre hjertehalvdel hvor reisen begynte.

Se også: blodsirkulasjonen