Helseleksikon.no er et medisinsk leksikon hvor innholdet defineres av brukerne. Du kan stille anonyme spørsmål og få svar fra en lege.
Rennende og såre øyne over lang tid!!!
Jeg er en jente på 26 som har noe øyebesvær i rundt ti år nå.. Men det har blitt forverret med årene.
Nå begynner jeg å få nok, og litt desperat etter å virkelig finne ut hva dette er for noe. Har tatt det opp med legen min flere ganger og vært hos øyelege, men ikke fått noe svar på hva det er. Min fastlege sier det kanskje er tett tårekanal, men øyelegen sa noen år tilbake at tårekanalene mine var fine.
Det som er problemet mitt er at øynene mine renner. Og de er såre. Dette er hver(!) dag, men litt forskjellig hvor mye.. Det er venstre øye som er verst, men det høyre er ikke noe "snilt" det heller. Det renner fra YTRE øyekrok faktisk, altså IKKE øyekroken nærmest nesen ,som jeg har lest om at det kan gjøre vet tette tårekanaler. Huden i øyekroken blir sår og rød. I tilegg er jeg også alltid hoven rundt øynene. Jeg er og lyssky, men vet ikke om det har noe med det å gjøre. Jeg har vært å sjekket synet mitt for å se om det kan ha noe med overanstrengte øyne å gjøre, men jeg er bare en veldig liten smule nærsynt. Det er så lite at det ikke er nødvendig med briller, så tror ikke det har noe med det å gjøre. Det kan nevnes at det blir ganske så forverret når jeg kommer ut i vind, kulde, sol, saltvann.. Og når jeg ligger med hodet på siden.. Hm.
Har lest litt om tåresekkbetennelse og lurer på om det kan være noe sånt??.. men det er bare en tanke.. Om det kanskje kan ha utviklet seg noe slikt når jeg har hatt bihulebetennelse en gang. Har vært en del plaget med bihulebetennelse opp igjennom nemlig. Men som sagt bare en tanke.. Håper du har noen ideer om hva dette kan være, og hva kan jeg si til lege eller hvor kan jeg gå for å bli tatt på alvor. Dette begynner å bli veldig plagsomt, nesten et sosialt problem..
M.v.h en litt oppgitt jente med rennende øyne..
--Frøet82
Svar: Hei. Jeg vil i første omgang ikke tro du har en tåresekkbetennelse. Symptomene pleier da å være hovedsakelig på øyets innside, inn mot nesen. Rennende, irriterte øyne hos unge kvinner kan derimot skyldes f.eks. eksem (f.eks. på øyelokkene, hadde du for resten eksem som barn?), allergi (f.eks. mot ansiktskrem, sminke, husstøvmidd eller husdyr) eller rett og slett det man kaller keratoconjunctivitis sicca, som er et syndrom med flere mulige årsaker.
Ganske mange unge mennesker (men absolutt også eldre), plages med irriterte, rennende øyne, og i mange tilfeller skyldes det rett og slett det man paradoksalt vil kalle tørre øyne. Det er denne tilstanden som har fått navnet keratoconjunctivitis sicca, der sicca faktisk betyr tørr. Sicca-syndromet dreier seg om utilstrekkelig produksjon av tårevæske. Hvis det ikke produseres tilstrekkelig tårevæske, eller hvis tårevæsken fordamper for fort (f.eks. i kaldt vær, om det blåser eller om man er innendørs om vinteren i tørr og varm inneluft), så kan tørrheten i øynene irritere slik at det som respons på irritasjonen dannes overflod av tårer. Dette gir igjen rennende øyne, selv om tårekanalene måtte være helt normale, og overflod av tårevæske vil i sin tur irritere øyelokket.
Slike plager lindres faktisk som regel best ved å dryppe øyet med kunstig tårevæske, f.eks. Viscotears, Oculac eller Simplex øyesalve, som fås kjøpt reseptfritt på apoteket. Da tilføres øyet nødvendig smøring slik at det blir mindre irritert. Og hvis øyet blir mindre irritert, slutter det å produsere overfloden av tårevæske. Det er en billig og enkel løsning, og absolutt noe du burde prøve hvis du ikke allerede har forsøkt det. Prøv det i noen dager, og hvis det ikke hjelper, bør du igjen tenke over andre muligheter og andre mulige tiltak/løsninger.
Det er generelt ikke gunstig å gni seg i øynene - det vil sannsynligvis bare forverre plagene. Jeg synes du skal gå tilbake til legen din og spørre om det er noe mer man kan gjøre for å finne ut av hva som forårsaker dine symptomer. Det er mange andre årsaker til irriterte, rennende øyne enn dem jeg har nevnt her. I blant vil allmennpraktiserende leger henvise pasienter med slike symptomer til øye- eller hudlege (sistnevnte spesielt hvis du har plager fra nedre øyelokk). Øyelegen vil kunne gjøre en såkalt Schirmers test for å fastslå hvor mye tårevæske som faktisk produseres. I noen tilfeller, spesielt hvis man også har plager med munntørrhet og/eller leddsmerter, kan tørre/rennende øyne skyldes Sjögrens syndrom. Dette er i prinsippet en revmatologisk tilstand, og den rammer langt oftere kvinner enn menn. Men når det er sagt, har de færreste med tørre eller irriterte/rennende øyne Sjögrens syndrom.
--Arne Westgaard, lege 24. nov 2008 kl. 00:21 (CET)
Hoven kjertel i lysken
Hei. Jeg har hatt en hoven kjertel eller lign i lysken i 3-4 dager nå. Smerten blir bare verre.. Jeg har nesten ikke sovet i natt pga smertene. Spiser både Paracet og Ibux.
Jeg har ikke hatt normal mensen på ett par mnd. Er ikke gravid og har ikke følt meg syk. Er bare litt fort sliten og trøtt.
Hilsen bekymret.
Svar: Hei, "bekymret". En øm og hoven kul i lysken kan være en reaktiv lymfeknute i forbindelse med en infeksjon i f.eks. huden (f.eks. etter et sår) eller i kjønnsorganene/urinveiene (f.eks. klamydia). Klamydiainfeksjon bør kanskje utelukkes spesielt, i og med at du har hatt uregelmessig mens og har følt deg fort sliten og trøtt. En tur til legen vil jeg derfor anbefale. Det kan også hende at det i stedet dreier seg om en betent hudkjertel, for eksempel en svettekjertel (hidrosadenitt). Lyskebrokk bør man også tenke på, selv om det kanskje virker mindre sannsynlig slik du beskriver symptomene. Likevel er dette også noe som bør utelukkes i og med at det er nokså alvorlig dersom det ikke håndteres adekvat. Med andre ord bør du ta deg en tur til lege en av de nærmeste dagene, eller på timen hvis symptomene skulle forverre seg raskt med f.eks. feber og/eller økende magesmerter.
Lykke til!
--Arne Westgaard 23. nov 2008 kl. 22:20 (CET)
Er hjerteklapp farlig?
Hei
Jeg kan begynne med å fortelle at jeg er ei jente på 31 år, og for to år siden var jeg igjennom en slankeoperasjon (gastric bypass). Jeg har gått ned fra 153 kg til 86 kg, og jeg trives utrolig god med mitt nye jeg. I ettertid har jeg slitt med magesmerter som i ettertid viste seg å være en sammenvoksning på tarmen. Dette ble oppdaget da jeg hadde tarmslyng for 1,5 år siden. Jeg sliter og en del med nakkesmerter, har fått påvist nakkeprolaps. Etter at jeg var hos en spesialist for å få vurdert operasjon av nakken, har jeg nå begynt å få en del hjerteklapp. De kan være ganske kraftige og jeg blir aldeles utslitt av dem. En dag for et par mndr siden kom jeg på jobb og var helt hvit i ansiktet, og jeg var helt utslitt av det kraftige hjerteklappet jeg hadde. Jeg begynner å bli ganske bekymret pga at store deler av familien min på pappa sin side sliter med hjerteproblemer... Pappa har vært igjennom en elektrosjokk operasjon (tror det var det han kalte det [trolig elektrokonvertering, red. anm.]), og han begynner å å bli ganske bekymret for meg siden det er så mange i familien hans som sliter med dette, og noen har dødd pga hjertesvikt osv. Jeg lurer litt på om disse hjerteklappene kan være farlig, med tanke på at det er mange i familien med hjerteproblemer, om det evt har en sammenheng med vektnedgangen og stress (jobber i en butikk hvor det er mye stress hver dag) og evt med astmaen. Jeg røyker dessverre,og jeg vet at det ikke er bra når man har astma, og lurer på om det og kan være en grunn til hjerteklappene???
Håper virkelig på noen råd og svar
mvh
Sso
Svar: Hjerteklapp kan være farlig, spesielt om du er disponert for atrieflimmer
Hei Sso
På bakgrunn av det du skriver kan det tenkes at du har såkalt atrieflimmer. Du er nokså ung for å få dette, men din fars hjertesykdom og det at du røyker kan disponere for atrieflimmer. Samlet sett kan det også tenkes at de øvrige sykdommene du nevner kan gi økt risiko for en slik tilstand, selv om de tidligere sykdommene du har vært igjennom ikke gir høy risiko for atrieflimmer hver for seg. Du kan imidlertid også ha helt uskyldig hjertebank av andre årsaker, eller du kan ha en ledningsforstyrrelse i de elektriske kretsene i hjertet. I alle tilfeller bør du kontakte din fastlege og be om å få utført en undersøkelse av hjertet for å utelukke at du har f.eks. atrieflimmer eller en annen tilstand som krever behandling.
Atrieflimmer
Noen ord til om atrieflimmer. Ofte kalles dette bare hjerteflimmer (eller flimmer) på folkemunne, selv om hjerteflimmer i grunnen kan bety mer enn bare atrieflimmer.
Hva skjer ved atrieflimmer?
Som du sikkert vet er hjertet en nokså spesialisert muskel. Hjertets rytmiske sammentrekninger (pulsen) pumper blodet rundt i kroppen, og hvis hjerterytmen blir forstyrret, kan blodsirkulasjonen også bli forstyrret. Atrieflimmer er en tilstand der den regelmessige, rytmiske hjertekontraksjonen kommer ut av kontroll og blir uregelmessig, gjerne kaotisk - ofte også nokså rask - fordi celler i hjertets forkamre fyrer av ukontrollert. En slik "avfyring" dreier seg egentlig om en elektrisk utladning av en celle i forkammeret (atriet), og slike mikroskopiske utladninger forplanter seg gjennom hver av de spesialiserte hjertecellene i forkammeret videre til ledningsfibrene mellom forkamrene og hjertekamrene. Deretter ledes den elektriske strømmen videre gjennom hjertekamrene og stimulerer til en full hjertekontraksjon (puls) som pumper blodet ut av hjertet.
Hvorfor er atrieflimmer farlig?
Fordi avfyringssignalet ved atrieflimmer kommer helt ute av kontroll, blir rytmen ofte helt kaotisk og altfor rask. Det kan føre til at hjertet ikke rekker å fylle seg tilstrekkelig mellom pulsasjonene, og ved svært rask atrieflimmer kan derfor blodforsyningen til viktige organer i visse situasjoner bli utilstrekkelig. Dårlig blodflyt i forkamrene kan også gi turbulens, som i sin tur kan føre til dannelse av koagler (tromber, levret blod) som kan føres med blodstrømmen og gi blodpropp (emboli) i form av f.eks. drypp eller hjerneslag.
Behandling av atrieflimmer
Atrieflimmer er derfor en tilstand man gjerne forsøker å behandle. Hvis mulig, gir man et elektrisk sjokk til hjertet (elektrokonvertering) i håp om å slå ut cellene som fyrer ukontrollert slik at de cellene som normalt kontrollerer hjerterytmen (celler i den såkalte SA-knuten, spesialiserte celler i forkamrene) kan overta styringen over hjertekontraksjonene. Hvis man ikke lykkes med det, eller hvis slik behandling ikke er gjennomførbart som følge av andre, medisinske årsaker, gis det ofte medisiner for både å dempe den raske hjerterytmen og for å tynne ut blodet slik at det ikke skal koagulere så lett.
Råd til deg i tilfelle du har atrieflimmer
Jeg har derfor to viktige råd å gi deg: For det første bør du kontakte din egen lege og be om en hjerteundersøkelse. Hvis hjerteklappet er noe som bare opptrer anfallsvis, vil din lege sannsynligvis ikke nøye seg med en enkelt registrering av hjerterytmen, men også utstyre deg med et måleapparat du kan ha på deg noen døgn og som kan registrere hjerterytmen også om du får et slikt hjerteklappanfall når du f.eks. sitter hjemme eller er i en slik stresset situasjon som du nevner kan utløse din hjerterytmeforstyrrelse.
Det andre rådet jeg vil gi deg er at du ikke behøver å fortvile selv om jeg i dette svaret sier du kan ha atrieflimmer, for det er slett ikke sikkert, og selv atrieflimmer finnes det botemidler for - som nevnt over.
Med vennlig hilsen
--Arne Westgaard, lege 26. okt 2008 kl. 23:30 (CET)
Behandling av Raynauds syndrom
Hei, jeg lurer på hvordan Raynauds syndrom skal behandles.
Svar: Raynauds syndrom er (til forskjell fra Raynauds sykdom) en ufarlig tilstand, men en ganske utbredt plage som vanligvis ikke trenger spesifikk behandling. Tilstanden karakteriseres ved forbigående redusert blodtilførsel til fingre og tær, ofte utløst av kulde eller stress.
Vanligvis behøves det ingen spesifikk behandling annet enn forebyggende tiltak som å unngå å være ute i kaldt vær uten hansker. Raynauds syndrom kan ses på som en overdreven normalrespons på kulde, karakterisert ved at man får blek-blå og kalde fingre og tær, samt prikking og smerter i fingre og tær når blodstrømmen og varmen er i ferd med å vende tilbake.
Mange vil kjenne disse symptomene, og Raynauds syndrom er en forholdsvis alminnelig plage. Men enkelte ganger kan plagene være såpass intense at det er grunn til å oppsøke lege for ytterligere råd. Arbeid med vibrasjonsinstrumenter, f.eks. pressluftbor, øker risikoen for utvikling av Raynauds syndrom, og hvis man allerede har slike plager, vil man ofte rådes til å unngå slikt arbeid. Enkelte medisiner, blant annet noen typer cellegift, har også som bivirkning at man kan få prikking og nummenhet i fingrene som forverres ved eksponering for kulde.
Noen ganger kan Raynauds syndrom utvikle seg til Raynauds sykdom, der symptomene, som gjerne er enda mer intense, er ledsaget av annen sykdom, ofte revmatologisk sykdom. Hvis du er i tvil om du har Raynauds syndrom eller Raynauds sykdom, eller om dine symptomer kan være ledsaget av bakenforliggende sykdom, så bør du uansett kontakte lege.
--Arne 21. okt 2008 kl. 21:36 (CEST)
Sist revidert av Arne, 17.02.2010. Sist endret 28.11 2008, se historikk.
Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.Akutt blodrødt og smerter i øyet
Kom i løpet av noen timer i går ettermiddag - smerter når jeg blunker eller beveger blikket. Det hvite på øyet er blodrødt - og øyet ser mindre ut enn det andre som er o.k.
Svar: Ved akutt rødt øye ledsaget av smerte bør man alltid oppsøke lege for å utelukke alvorlig øyesykdom.
Rødt øye uten smerte kunne dreie seg om en blødning under bindehinnen (konjunktiva) som dekker det hvite på øyet. Dette gjør altså vanligvis ikke vondt, men øyet er kraftig (ofte foruroligende) rødt, blodrødt som du skriver. Blødningen er imidlertid avgrenset til det hvite på øyet, mens selve hornhinnen (det gjennomsiktige, blanke midt på) er uaffisert. Slike blødninger kan oppstå spontant og går gjerne over ubehandlet.
OBS: Dine smerter passer ikke med en slik uskyldig tilstand, og jeg kan heller ikke forklare hvorfor øyet ser mindre ut enn det andre - mener du pupillen? Jeg anbefaler at du tar en tur til din egen lege for å utelukke andre diagnoser som kanskje må behandles for å unngå skade på synet.
--Arne 21. okt 2008 kl. 02:42 (CEST)
Hvor ofte får personer med bukspyttkjertelkreft operert inn en ny bukspyttkjertel?
Svar: Aldri.
Vanligvis holder det å fjerne en del av bukspyttkjertelen hvis man har kreft der. Fjerning av hele bukspyttkjertelen øker dødeligheten betydelig (pga problemer med blodsukkerreguleringen), men gjøres noen ganger av hensyn til at man ønsker å få fjernet svulsten komplett. Hvis svulsten er i hele bukspyttkjertelen, er det imidlertid vanligvis også innvekst i naboorganer slik at svulsten uansett ikke kan fjernes.
I de tilfellene hvor det likevel blir fjernet hele bukspyttkjertelen og hele svulsten med den, vil man i praksis likevel ikke gjennomføre noen transplantasjon. Det kan være ulike grunner til det, men blant annet vil immunhemmende behandling som må gis ved transplantasjon, kunne bidra til tilbakefall av kreftsykdommen. Det kan jo finnes unntak, og ingenting i kreftbehandlingen er så svart-hvitt som det var før. Du kan eventuelt forsøke å ta spørsmålet opp direkte med din lege, som i tilfelle må forhøre seg med transplantasjonskirurgene for å få vite mer.
Se også:
--Arne Westgaard 21. okt 2008 kl. 23:18 (CEST)
Hvor lenge kan man leve uten en bukspyttkjertel?
Dette er et spørsmål man kan svare både kort og langt på.
Kort svar: Det enkle svaret er at man dør i løpet av noen dager uten bukspyttkjertel dersom man ikke gjør noe for å få kontroll på blodsukkeret på et eller annet vis. Bukspyttkjertelens viktigste oppgave er å regulere blodsukkeret, og det er en helt livsnødvendig funksjon.
Her er et noe mer utfyllende svar:
Bukspyttkjertelens viktigste oppgave er altså ikke å produsere bukspytt - det kan man klare seg ganske godt uten, man bare tar tabletter med fordøyelsesenzymer som ellers ville blitt skilt ut til tynntarmen fra bukspyttkjertelen i forbindelse med måltidene. Uten dette bukspyttet får man problemer med å bryte ned og oppta visse næringsemner, blant annet fett. Dette gir kronisk løs, fettet avføring og generelt feilernæringsproblemer pga manglende nedbrytning og opptak av næringsstoffer som fett, fettløselige vitaminer og proteiner.
Men bukspyttmangelen kan man altså leve ganske greit med, om man bare tar enzymtabletter i forbindelse med måltider. Bukspyttkjertelens viktigste oppgave er imidlertid å produsere hormonet insulin, som regulerer blodsukkeret. Uten insulin vil blodsukkeret stige ukontrollert. Manglende kontroll med blodsukkeret vil raskt gi alvorlige symptomer som etter hvert vil true livet dersom man ikke raskt får iverksatt nødvendige tiltak for å få blodsukkeret under kontroll.
Sist revidert av Arne, 13.12.2009. Sist endret 28.11 2008, se historikk.
Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.Er det mulig å operere inn en ny bukspyttkjertel - ev. hvordan?
Svar: Jo, man kan operere inn en "ny" bukspyttkjertel.
Pasienter med kronisk nyresvikt, som settes på venteliste for å få transplantert inn en ny nyre, kan også ha diabetes ("sukkersyke"). Hvis de har det, vil de kunne få tilbud om samtidig nyre-pancreas-transplantasjon fra en avdød giver fremfor bare nyretransplantasjon (hvor giver er et familiemedlem eller en nær venn med nokså lik vevstype eller en avdød giver). Så man kan saktens spørre seg om denne bukspyttkjertelen fra avdød giver er "ny", men den er i hvert fall ny for mottakeren av den. Man kan også gjøre en isolert øycelle-transplantasjon til pasienter med vanskelig kontrollerbar diabetes.
Øycellene er den delen av bukspyttkjertelen der insulin produseres. Ved diabetes er det først og fremst insulinproduksjonen som svikter. Denne kan altså erstattes ved insulintilførsel "utenfra" (injeksjoner eller plaster eller implantater som avgir insulin gradvis) eller ved at man opererer inn øyceller fra en avdød person (eller et dyr i noen tilfeller, f.eks. gris, tror jeg - er ikke sikker på i hvilken grad dette gjøres i praksis, sjelden tror jeg). Øycelletransplantasjon er en etablert metode for å etablere en ny egenproduksjon av insulin "innenfra", og det er en metode som fungerer ganske bra i praksis. Enda bedre resultater har man imidlertid når det gjøres samtidig nyre-pancreas-transplantasjon som nevnt innledningsvis.
Problemet med transplantasjoner er altså - bare så det er nevnt - at man kan få frastøtning av det innopererte organet, dvs. en immunreaksjon rettet mot dette "fremmede" vevet, eller at transplantatet av andre årsaker slutter å fungere. Det kan f.eks. iblant hende at grunnsykdommen vender tilbake og gir tilsvarende sykdom i det "nye" organet som det man hadde i det "gamle" organet. Etter en transplantasjon blir man derfor fulgt nøye opp for å påse at det nye organet fungerer tilfredsstillende, og man får blant annet kontinuerlig immunhemmende behandling for å unngå frastøtningsreaksjoner. Dette krever selvsagt nøye oppfølging av pasienten selv - man kan aldri slutte å ta disse tablettene som man har fått beskjed om å ta flere ganger daglig - men så godt som alle transplanterte pasienter er svært, svært godt fornøyd med livet etter en transplantasjon, så dette er kjempebra behandling for alle som kan få dette tilbudet.
--Arne Westgaard, lege 10. aug 2008 kl. 15:46 (CEST)
Du finner flere svar og kan stille nye spørsmål ved å gå til siden med oversikt over alle medisinske spørsmål og svar.