Beskjed legen opptatt.png





Om kreftsykdommen Morbus Waldenstrøm

Fra Helseleksikon.no
Hopp til: navigasjon, søk

Morbus Waldenström

Jeg lurer på om du kan skrive noe om kreftsykdommen Morbus Waldenstrøm. Jeg har hørt at det er en sjelden kreftsykdom. Hvis man får kreft. Hvordan opptrer denne kreftformen og hvordan behandles Morbus Waldenstrøm?

--Wohypo

Svar: Om kreftsykdommen Waldenströms makroglobulinemi

Waldenströms makroglobulinemi er en sakte-voksende kreftform som rammer immunsystemets celler
Waldenströms makroglobulinemi er en sjelden type sakte-voksende kreft i immunsystemets celler (en type Non-Hodgkin lymfom). Sykdommen opptrer hyppigst i godt voksen alder. Waldenströms makroglobulinemi har fått navn etter den svenske legen Jan G. Waldenström (1906-1996), som i 1944 beskrev sykdommen hos to pasienter med blødning fra nese og munn, hovne lymfeknuter og økt viskositet (seighet) i blodet.

Sykdommen skyldes kreft i de såkalte B-lymfocyttene (også kalt B-celler) i blod og lymfesystemet. Ukontrollert vekst av disse B-cellene fører til overproduksjon av et antistoff (monoklonalt IgM, som også betegnes "makroglobulin"). Dette makroglobulinet kan finnes i store mengder i blodet og kan altså føre til økt viskositet (seighet). Symptomer er gjerne tretthet/utmattelse, hovne lymfeknuter, neseblødning, vekttap, samt visuelle og nevrologiske problemer. Noen pasienter har imidlertid få eller ingen av disse symptomene.

Diagnosen stilles ved å ta en prøve av benmargen (ofte fra brystbenet eller hoftekammen), i kombinasjon med blodprøver og bildeundersøkelser som CT, MR og scintigrafi.

Sykdomsforløp, leveutsikter og aktuell behandling for pasienter med Waldenstrøms makroglobulinemi

Waldenströms makroglobulinemi er en sykdom som utvikler seg sakte. I øyeblikket er det ingen behandling som kan helbrede pasienter med denne sykdommen. Behandlingen tar sikte på å forhindre og eventuelt bremse sykdomsutviklingen og omfatter blant annet:

  • kun observasjon (hvis sykdommen gir få eller ingen symptomer)
  • cellegift
  • plasmaferese (rensing av blodet for det overproduserte IgM-antistoffet, hos pasienter som har spesielt mye av dette proteinet i blodet)
  • høy-dose cellegift med støtte av egne stamceller (HMAS, høydosebehandling med stamcellestøtte)[1]
  • fjerning av milten (hos pasienter som har kraftig forstørret milt pga sykdommen)
  • behandling med andre medisiner som talidomid og bortezomib
  • inklusjon i forskningsprosjekter som prøver ut nye behandlingsformer


--Arne Westgaard, lege, 9.2.2010

Ekstern lenke

  1. www.oncolex.no (Oslo universitetssykehus): Høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS) (sjekket 9.2.2010)

Sist revidert av Arne, 19.2.2010. Sist endret 19.02 2010, se historikk.

Diskuter denne artikkelen, eller still spørsmål til lege.